Det er snart jul. For et øyeblikk er det godt å kunne glemme både brann og aviser, og heller la julefreden få plass. Da passer det godt med et innlegg fra Bergen. Denne lokalmenigheten har nemlig også tradisjon for et musikalsk høydepunkt før jul. Her mangler det ikke noe verken på musikken eller julestemningen.
Gjesteinnlegg – Karethe Opitz Mihai
«Somewhere in my memory, Christmas joys all around me…»
Det er fjerde gangen de synger den samme lille strofen, men arrangør og pianist Dag Helge Bernhardsen ber koret synge de samme ordene enda en gang. Det er noen toner som fortsatt ikke sitter som de skal.
Mandag betyr øvingskveld. Skjønt det hender at disse kveldene brukes mer til pølsegrilling og sosialt samvær enn til øving.
Det faktum at konsertkvelden bare er noen uker unna gjør at de unge sangerene holder seg ekstra fokusert i kveld. De vet at de snart vil få på plass den fine klangen av firestemt sang. Og like godt vet de at hver og en av dem er nødvendige brikker for at de skal kunne skape akkurat denne klangen.
Det var fortsatt sommer i luften da arbeidet med julekonserten startet opp for fullt. Siden den gang har alle i koret og bandet vært med og bidratt. Konsertlokalet ble booket, sanger valgt ut, gjesteartister ble spurt om å delta, korarrangement ble skrevet, plakater ble hengt opp og flyers med invitasjoner ble lagt i bygdefolkets postkasser.
«…All of the music, all of the magic, all of the family home here with me.»
Et fornøyd uttrykk både fra pianist og sangere vidner om at nå sitter sangen endelig som den skal.
Det er nettopp dette som gjør det så meningsfullt å øve.
Generalprøve
Kaffekopp etter kaffekopp skylles ned i trette struper ettersom kvelden går over til å bli natt. I morgen er det tid for konsert i den store salen de øver i. Lyd- og generalprøver har tatt langt mer tid enn noen har kunnet forutse, men både band og kor ser visst ikke ut til å miste sang- og spillegleden av den grunn.
Den ene sangen etter den andre blir gjennomgått og finpusset, mens lys- og lydfolk lagrer sine individuelle innstillinger for hver enkelt sang.
Det er bare to dager siden gitaristen i bandet ble syk og måtte melde avbud, men før krisestemningen rakk å ta helt overhånd ble det klart at onkelen til en av koristene kunne steppe inn. Nå sitter han midt i bandet med gitaren på fanget og et uttrykk som avslører intens konsentrasjon.
Koret og bandet har mange ildsjeler blant både familie og venner som bidrar sterkt til å gjøre konserten mulig. Noen dekorerer scenen og ordner med alt det grafiske, andre setter opp boder til et julemarked i foajeen, mens andre igjen baker og lager gaveartikler som selges på markedet.
Konsertkvelden
Backstage er stemningen til å ta og føle på. Det er bare få minutter til oppstart og noen av koristene tar en rask titt ut i den helt fulle salen. De får et glimt av de ca 620 fremmøtte gjestene som kommer både fra nærmiljøet og mer langveisfra. De blir slått av hvor mange som har tatt seg tid til å overvære denne lille, lokale begivenheten.
Pia Gjøsund har fått gleden av å åpne konserten. Med sin klare, lyse stemme formidler hun en vakker julesang om det lille barnet som ble født den kalde vinternatten for over 2000 år siden, og om det lys og det håp han brakte med seg.
Under deler av sangen blir hun støttet opp av hele koret. Gløden i øynene deres, og engasjementet i ansiktsuttrykkene understreker og forsterker det Pia forteller.
Etter hvert som de neste sangene fremføres, kan man merke at skuldre senkes og julestemningen inntar både utøvere og publikum.
Nå er det Anita Helgheim som leder an sangen. I en nydelig kjole og med den største innlevelse synger hun om hvordan julekvelden oppleves for små barn som får vokse opp i hjem der de voksne elsker hverandre. Koret fyller henne ut idet hun kommer til refrenget:
“Nå skapes de vakreste minner, julekvelden er her! Og barneøyne de skinner, når vi har hverandre kjær. De minner vil funkle og skinne, gjemmes som en juvel. Den vakreste gaven av alle; En glad barnesjel.”
Fra sin plass i kortrappene kan ungdommene se at gjestene blir berørt, og at de setter pris på det de hører. Det er belønning og motivasjon nok for det lille koret. Allerede nå begynner de å glede seg til konserten de skal holde neste år.
Av: Karethe Opitz Mihai, Bergen
Andre relevante innlegg
