I dag tok jeg et lite tilbakeblikk på de i overkant av 70 innleggene jeg har publisert her på bloggen siden jeg startet. Jeg ser at jeg har brukt adskillig tid på å vise den virkeligheten jeg opplever som BCC-medlem. Jeg har også skrevet om rettigheter, økonomi, og om mennesker jeg tror vi kan lære noe av. Ikke minst har jeg kommentert hendelser i mediebildet som berører saker jeg er opptatt av. I dag har jeg et litt annet tema på hjertet.
På denne siste dagen i året synes jeg nemlig det passer godt å gi uttrykk for takknemlighet. Selv om jeg gjerne vil stå på barrikadene for krav og rettigheter for menighet, minoriteter og venner, er nettopp takknemlighet den dominerende følelsen på det helt personlige plan.
Fra dette perspektivet er jeg så heldig å leve i et veldig godt land. Jeg lever i en stat som har bygget opp systemer for å ta vare på sine borgere som få andre kan vise til. Vi kan saktens finne forhold å sette pekefingeren på overfor våre politikere, men generelt er det få andre land der de som styrer har vist like stor klokskap i utviklingen av samfunnet og økonomien. Dette er jeg takknemlig for!
Her på bloggen utfordrer jeg gjerne både regelverk og myndigheter når det kommer til likebehandling av trossamfunn og holdninger til religiøst mangfold. I dag vil jeg se dette fra en annen side. Norge har nemlig enn så lenge noen av de beste vilkårene i verden både for ytrings- og trosfrihet. Det gjør at jeg kan si det jeg har på hjertet, jeg kan mene hva jeg vil og tro hva jeg vil uten å bli straffet for det. Dette er jeg takknemlig for!
Personlig er jeg også så heldig å være omgitt av en stor flokk venner som helt oppriktig vil det aller beste for meg. Det er venner jeg kan stole på, som har ærlig omsorg for meg, og som jeg vet vil stille opp for meg om jeg skulle trenge det. Dette er jeg takknemlig for!
Jeg er en del av en menighet med sterkt engasjerte mennesker i alle aldre. Mennesker som finner stor glede i å bruke sin fritid og sine ressurser for å gi barn og ungdom trygghet, livsglede og mening. I menigheten finner jeg også en overflod av næring for mitt kristne livssyn. Dette er jeg takknemlig for!
Det er ikke bare i menigheten jeg opplever at mennesker bryr seg om hverandre. Hjemme der jeg bor er jeg omgitt av naboer og et lokalmiljø der mange er positivt engasjert. Mennesker i mitt nabolag legger ned en utrettelig innsats for å skape så godt miljø og så gode rammebetingelser som mulig for lokalsamfunnet. Dette er jeg takknemlig for!
Det er egentlig svært mye mer jeg også er takknemlig for, men i dag er det nyttårsaften og jeg har ikke tenkt å tilbringe dagen foran datamaskinen. La meg derfor avslutte med å uttrykke takknemlighet for alle dere som følger bloggen. Dere gjør det meningsfylt å holde på med dette. Hjertelig takk til dere alle, jeg ønsker dere et godt og framgangsrikt nytt år!
