Fredag kveld var jeg på 50-års fest for en av mine venner. Slike jubileumsdager er en festlig, men også viktig markering i BCC. Festlig, fordi det stort sett alltid blir god stemning når mange livsglade mennesker kommer sammen. Viktig, fordi både det å få uttrykke takknemlighet for hverandre og få bedre kjennskap til hverandre gir inspirasjon og samhold.
250 gjester fra tre kontinent
Det var norsk-kanadieren Gershon P. Twilley som var jubilant denne kvelden. Festen var arrangert av BCCs lokalmenighet i Stavanger, der Gershon har bodd en lang periode av livet. Litt over 250 gjester var samlet på festen, og dette er nok ganske representativt for en jubileumsdag i en av BCCs lokalmenigheter. Litt mer uvanlig var kanskje at gjestene kom fra en rekke ulike land, fordelt på tre kontinent.
Gershon er nemlig en person som har klart å berøre mange mennesker. I over 13 år har han vært omsorgsperson, motivator og farsfigur for deltakerne på BCCs internasjonale ungdomsprogrammer.
Ofte er dette jenter og gutter i slutten av tenårene, de kommer fra mange forskjellige land og kulturer, og har en svært variert bakgrunn. Noen kommer til ungdomsprogrammene som «verdensmestre» og må gjerne jekkes ned et par hakk for å kunne fungere sammen med andre. Noen har manglende selvtillit, noen savner familien, noen får kultursjokk. Felles for de fleste er at de trenger et fast holdepunkt, et menneske som bryr seg om dem. Ut over kvelden benyttet mange av gjestene anledningen til å understreke og utdype at jubilanten har vært nettopp et slikt menneske.
Hjertekontakt
Kåre J. Smith var den som i sin tid så at ungdomsprogrammene hadde behov for en slik rolle, og han deltok også på jubileumsfesten. I sin festtale uttrykte han begeistring for hvordan en som oppriktig og uegennyttig setter seg mål om å hjelpe andre, på nesten uforståelig vis kan favne tusenvis av mennesker. For meg var dette noe av det som gjorde mest inntrykk denne kvelden. Det sitter flere tusen unge mennesker rundt omkring i store deler av verden som har opplevd å få hjertekontakt med Gershon. De har opplevd at han bryr seg om dem personlig, ikke for å gjøre seg populær, men fordi han oppriktig har interesse av deres velvære. Det skaper ikke bare gode minner, det knytter bånd for resten av livet.
Høy stemning
Selv om det kristelige innholdet gjerne er hovedfokus en slik kveld bidrar mange ulike innslag til en feststemning som fort går i taket. Et eget band fikk godfoten i gang, og maten må sies å være helt utsøkt. Jubilantens slekt hadde satt sammen en bildekavalkade, der det ikke var fritt for at enkelte bilder utløste noe latter i salen.
Jeg nevnte innledningsvis at slike festkvelder er viktige markeringer i BCC. Det å verdsette hverandre og gi uttrykk for vår takknemlighet for hverandre er egentlig noe vi bør arbeide med hver dag. Slike kvelder gir likevel et perspektiv ut over det daglige. Vi lærer hverandre å kjenne bedre. Vi oppdager nye sider ved hverandre. Det gir oss bedre mulighet til å glede oss over hverandre. Ikke minst gir det også mulighet til å få sagt noe til jubilanten som ellers ikke alltid er så lett i en travel hverdag.
Fest i arbeidersamfunnet
I tidligere innlegg har jeg skrevet om BCC som arbeidersamfunn. Nettopp dette samfunnets verdier kommer godt til syne på slike kvelder som dette. Skulle vi framheve og rose hverandre ut fra posisjonering eller smiger ville klangen fort bli hul. Skulle vi verdsette en person ut fra status eller popularitet ville feststemningen gjerne bli kunstig. Når derimot en trofast arbeider samles med sine venner er det ærlig begeistring som kommer til uttrykk. Å kunne delta på noe slikt er ingen dårlig anvendelse av en fredagskveld.
