Stadig oftere gjengis rykter og påstander fra sosiale medier under påskudd av å «viderebringe allerede offentlig informasjon».
(Innlegget ble publisert i Vårt Land mandag 27. november 2017.)
Sosiale medier har skapt en ny virkelighet. En virkelighet der vanlige mennesker med minimal risiko kan avsløre maktmisbruk, overgrep og kritikkverdige forhold. Men også en virkelighet der falske anklager i løpet av sekunder kan legge framtiden i ruiner for uskyldige. Og som om ikke dette var nok må man i dag også forholde seg til at korrekte avslørende nyheter stemples som fake news.
I Apostlenes gjerninger fortelles det om opptøyene i Efesos. Sølvsmeden Demetrius ble irritert over sviktende omsetning og la skylden på Paulus. Han plukket ut et løsrevet sitat fra en tale Paulus hadde holdt, vrengte litt på sammenhengen og brukte det som bevis for at Paulus hånte samfunnets viktigste verdier.
Sølvsmeden trommet raskt sammen en stor folkemengde i byens teater, som snart var «i full forvirring; de ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen».
Drittpakke
Folk i Efesos var neppe lettere å manipulere enn folk ellers i verden. I dag samles ikke provoserte folkemengder på torget eller i teateret, de samles under en hashtag eller på en facebookgruppe. Den to tusen år gamle fortellingen fra Efesos kunne like gjerne vært skrevet i dag.
Omdømmeskader er blitt en av de største truslene mot organisasjoner og profilerte personer. Å reparere eller forbedre omdømmet kan bli både dyrt og vanskelig. Og man får ikke bare problemer selv. Både bankforbindelser, leverandører og rådgivere kan vegre seg mot å bli assosiert med virksomheter med skadet omdømme. De opplever det som uforholdsmessig å kontrollere de faktiske forhold, og dette fjerner som regel heller ikke problemet.
Det var neppe mange kremmere som ville selge teltmakeren Paulus’ produkter etter hendelsene i teateret. Den kristne forsamlingen i byen sto nok heller ikke høyt i kurs etter dette. Sølvsmeden hadde oppnådd sitt mål.
En godt plassert drittpakke på sosiale medier kan i dag påføre økonomiske og politiske konkurrenter fatale skader. Den amerikanske valgkampen er bare ett av eksemplene på noe som faktisk skjer hver dag.
I dag er det mange som opplever at privat eller konfidensiell informasjon blir lekket, hacket eller på annen måte havner i offentlighetens søkelys. Advokater, banker og store bedrifter våkner opp til at deres konfidensielle kommunikasjon pryder avisforsidene. Kjendiser åpner Facebook og finner at de over natten har gått fra å være idolet alle elsket til å være overgriperen alle hater.
De positive sidene er utvilsomt mange og sterke. Økt transparens og ansvarlighet er en av dem. Muligheten til å løfte fram viktige samfunnsproblemer som ellers ville blitt holdt skjult er en annen.
Balanse og fakta
Her kan redaktørstyrte medier spille en viktig og konstruktiv rolle, men gjør det ikke alltid. Stadig oftere gjengis rykter og påstander fra sosiale medier under påskudd av å «viderebringe allerede offentlig informasjon». Når det skjer, har ikke mediene gjort jobben sin godt nok. Jeg mener de har en plikt til å sørge for opplysninger som bringer fakta, saklig balanse og kritisk vurdering av kildene, inn i sakene.
Ikke minst er trossamfunn sårbare når vår tids sølvsmeder greier å rive opinionen med seg i en slags lynsjestemning. Når det først skjer, er det vanskelig å slippe gjennom med nyanser og forklaringer. Slik kan omdømmet bli ødelagt uten at man har fortjent det.
Både Brunstad Christian Church og mange andre trossamfunn har opplevd å bli plassert i gapestokken for sitt ståsted og praksis. Når det skjer kan det være for sent å forsøke å forklare seg. I manges øyne er anklager det samme som dom, og konsekvensen for omdømmet kan bli dramatiske.
Men også det har en positiv side: Vi forstår at vi må skjerpe oss enda mer for å ha kvalitet og ryddighet i alle ledd.
