I dag er det to år siden jeg åpnet denne bloggen. Mer enn 450 innlegg har det blitt i løpet av de to årene som har gått. Flokken av lesere ser ut til å henge trofast med, og det er veldig gledelig.
Nesten fem millioner ganger er bloggen besøkt i løpet av disse to årene. Og fortsatt er det i tider med opphetet stemning at lesertallene er høyest. I året som gikk er det innleggene der jeg går i rette med Dagens Næringsliv, Tønsbergs Blad og Johan Velten som har høyest lesertall. Selv om jeg definitivt skulle ønske jeg kunne bruke tiden på noe mer hyggelig, er jeg glad for at så mange har oppdaget at det finnes en helt annen side av saken når avisene kjører ut sine førstesideoppslag.
Likevel er det egentlig enda mer gledelig at innleggene der jeg reflekterer over mitt personlige syn på samfunnsspørsmål og BCCs plass i samfunnet også er godt besøkt. Det viser at dette er tema som interesserer og engasjerer mange.
En fordel ved å ha en blogg er at livet sjelden er kjedelig. I løpet av de to årene som har gått har reaksjonene fra leserne vært langt sterkere enn jeg hadde forventet. De fleste uttrykker glede over det jeg skriver. Mange BCC-medlemmer har skrevet og fortalt at de synes det er flott at noen gir dem en stemme. En hel del utenfor BCC takker for at jeg har tatt opp saker som de er opptatt av. Ikke minst er det også en del som har forlatt BCC som takker for at jeg får fram den andre siden av et bilde som i enkelte aviser kan være veldig skjevt.
Reaksjonene er selvfølgelig ikke alltid så rosenrøde. Jeg har fått tydelig kritiske innspill både fra BCC-medlemmer og fra mennesker utenfor menigheten, og i mange tilfeller har dette vært svært nyttig. Jeg har også fått servert en mengde usakligheter, blitt utskjelt og direkte truet. Det er vel noe som hører med til bloggtilværelsen.
Etter sommeren i år har publiseringstakten blitt noe redusert. Blogging er faktisk ganske tidkrevende, og jeg mangler ikke akkurat andre ting å drive med. Men kanskje mer vesentlig er det at BCC selv har blitt langt flinkere til å informere og skrive om menighetens virksomhet på sitt nettsted bcc.no.
I mitt aller første innlegg, den 31. oktober 2015, skrev jeg om Martin Luther som fulgte sin overbevisning med det resultatet at han forandret verden. Jeg tror ikke at bloggen skal forandre verden. Jeg ønsker imidlertid på min måte å stå opp for det jeg tror på og dele det jeg er opptatt av, skrev jeg den gang. Denne profilen har jeg forsøkt å holde fast på, og det er langs disse linjene jeg også tenker å fortsette.
I dag gleder jeg meg over en langt viktigere markering enn toårsjubileet for min blogg. Det er i dag 500 år siden nettopp Martin Luther startet det som ble en av årtusenets viktigste samfunnshendelser – reformasjonen. Da kan det passe å lese innlegget jeg skrev i Vårt Land i går – Mannen som lærte oss å tenke selv.
