Det er få mennesker som ikke berøres av frivillig arbeid på en eller annen måte. I det norske samfunnet er vi heldige som har et så bredt og sterkt engasjement fra befolkningen. Uten frivilligheten hadde livet blitt adskillig mer stusslig for de fleste.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Løfter opp i tilværelsen
Det er søndag formiddag, min ektefelle Marit og jeg trasker av gårde på en merket skogsvei i halvsola. På de små tjern vi passerer ligger isen fremdeles, men vi oppdager tendens til vårliv. Akkurat nå er vi tause begge, og mine tanker dreier seg om det vi opplever i øyeblikket. Her har det altså vært mennesker og ryddet skogen, laget en vei hvor man både kan sykle om man ønsker, eller trille en barnevogn. Turistforeningen har vært ute og merket veiene med navn og avstander og litt lenger framme har noen lagt sin flid i å lage figurer som illustrerer norske folkeeventyr. Her stanser barnefamiliene og praten om det de ser går livlig.
Dette er bare ett av svært mange eksempler på hvordan frivillig arbeid løfter opp i tilværelsen. Alt i alt er det frivillige engasjement i Norge enormt. På Regjeringen.no sin nettside kan vi lese følgende:
Norge er verdensledende på frivillig arbeid, og halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i frivillig arbeid. Innsatsen de gjør har betydning for enkeltmennesker, men også for samfunnet. En sterk sivil sektor har en avgjørende betydning for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse i samfunnet. Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner, blant annet ved å gjøre reglene enklere og byråkratiet mindre.
Heldige
Hvor heldige vi er som bor i et land hvor befolkningen i så stor grad bryr seg, rett og slett! Og hvor finnes den sektor eller krinkelkrok i samfunnet som ikke i større eller mindre grad bærer preg av frivillighet? Vi kan nevne i fleng: Helse, kristelig arbeid, idrett, musikk, utallige andre former for kulturell utfoldelse, friluftsliv, interesseorganisasjoner i mange former etc, etc. Hva hadde norsk idrett vært uten de frivilliges innsats? Hvor mange idrettsfester etter deltakelse i lokal, nasjonal og internasjonal kappestrid hadde det blitt?
Det er som følger gledelig at landets regjering er villig til å støtte opp om det frivillige arbeid. Det er også viktig at vi er med og verdsetter bredden i dette engasjement. Også på Bernt Aksel Larsens blogg har vi i tett rekkefølge kunnet følge med på større og mindre frivillige prosjekter i regi av BCC og vi som er medlemmer av denne menigheten føler oss nærmest privilegerte som får oppleve hvordan vi selv, våre barn og barnebarn kan nyte godt av det frivillige arbeid som hele tiden gjøres og at vi også kan delta i gleden ved å være aktive.
Positive impulser
I den frivillige sektor har også våre nye landsmenn rik anledning til å være med og utfylle behov og skape trivsel og glede, og det må vel da sies å være framifrå integrering? I stedet for å nære fremmedfrykt, kan vi åpne opp for positive impulser utenfra som vil være med på å gjøre livet i Norge mer spennende og interessant! Vi som begynner å dra på årene kjenner kanskje til Henriette Schønberg Erkens kokebok, som handler om den erketypiske norske tradisjonsmaten. Den er vel bra, og kokeboken var i sin tid sikkert også et resultat av frivillighet, men det er jo også spennende å utforske noen litt mer eksotiske matretter, for å ta dette som et lite eksempel?
Det hadde utvilsomt vært stusslig uten alle disse mennesker som med iver og engasjement gir av sin tid og sine krefter til fellesskapet. Leve frivilligheten!
Av: Harald Almås, Stord
