De kristne grunnverdiene er en positiv kraft og ressurs for ethvert samfunn, og lå i mange år til grunn for skolens oppdragelse av barn og ungdom. Slik tiden har utviklet seg har disse verdiene ikke bare forsvunnet, men blir i økende grad ansett som negativ innflytelse. Hva betyr det for samfunnet?
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Ateistisk misjonsinnsats
Vi har gjennom en årrekke vært vitne til en trosretning som i vesentlig grad har endret karakter. Jeg tenker på ateismen som mest markant kommer til uttrykk gjennom Humanetisk Forbund (HEF). Humanetikk kan like godt være fundert på kristendom som på ateisme, så forbundet som Horn startet i sin tid har egentlig kuppet humanetikken og i mange menneskers bevissthet gjort den ateistisk. Det som er blitt tydeligere de siste år er at HEF har en mye mer misjonerende praksis med utstrakt bruk av hersketeknikker, som for eksempel å bruke islam som rambukk for å nøytralisere kristen innflytelse. Myten om livssynsnøytralitet, mikset med løse påstander om at vitenskapen kan bortforklare Gud og at religion bidrar til ekstremisme, har gjort at mange ikke våger å bekjenne en kristen tro eller synes det er komfortabelt å velge bort gudstroen og erstatte den med en ateistisk tro.
Kristendom og barnesinnet
Den viktigste arena for denne åndskamp er naturlig nok skolen, siden de unge er i sitt mest lærenemme stadium og skal overta samfunnet i nær framtid. Det er derfor vi årvisst får misjonsframstøt fra HEF som går ut på at et flertall av barna skal nektes å delta i kristne tradisjoner.
Fra mitt ståsted har kristendomsopplæringen i skolen vært meget viktig når det gjelder å skape trygghet i barnesinnet. Jeg siterer fra min egen ABC-bok fra da jeg gikk i første klasse: «Det er natt, og månen lyser. Far søv. Mor søv. Alle søv, men Gud vaker.» Vi kunne altså sove trygt, for en kjærlig Gud ville beskytte oss. At vi mennesker ved våre handlinger forstyrrer Guds orden og skaper utrygghet er en annen sak. Poenget her er at gudsbevisstheten skaper trygghet. I en 10. klasse hadde vi en gang besøk av en krigsveteran som under 2. verdenskrig tilhørte mannskapet på en lastebåt som ble senket av bomber i Den engelske kanal. Han kunne fortelle at mange av mannskapet ropte på Gud og på mor. For mange i dag mangler begge disse ankerfestene.
Betydningen av å innprente de ti bud
Fra 1. klasse og gjennom hele barneskolen ble jeg undervist blant annet om de 10 bud og fikk nedlagt en bevissthet om rett og galt, sannhet og løgn, trofasthet og svik, og om nestekjærlighet kontra grådighet – slett ingen dårlig ballast å ha med seg videre i livet. Senere er det kristne innhold etter mitt syn blitt stadig mer utvannet og forflatet.
Som de fleste vet bygger kristen etikk blant annet på noen tidløse grunnsannheter hvor man er ansvarlig overfor vår Skaper og dommer, men som vi ved tro også kan gjøre som Kristus, å kalle vår Far. Disse grunnsannheter kan utledes fra de ti bud hvis mening er å skape orden og trygghet i hele Guds skaperverk. Jeg vil påstå at mennesker som holder seg til de ti bud utgjør en verdi og en positiv kraft for ethvert samfunn. Det blir en motvekt mot uærlighet, korrupsjon, lovløshet og egoistisk tankegang. At det kristne budskapet gjennom tidene også er blitt misbrukt av maktmennesker og svovelpredikanter endrer ikke dette bildet.
Resultat av manglende fokus på kristne verdier
Samfunn som stadig mer distanserer seg fra Guds styringsverktøy vil oppleve økende kaos og utrygghet. Dyrking av ego og materialisme overtar for gudstroen, og man ledes videre inn i mentalt kaos og ender i et kaldt og ubarmhjertig samfunn styrt av ulike former for moter og strømninger. Dette press møter norske lærere i skolen daglig, og forekomst av pillemisbruk og spisevegring hos de unge vokser, og det samme gjør indre spenning og uro. Som lærere i ungdomsskolen oppleves oftere enn før gråt og et desperat trygghetsbehov fra 15 – 16 åringer som er ofre for medias dyrking av idoler som fyller mange menneskers sinn med tomhet.
Metodisk og faglig er undervisningen i skolen blitt bedre, og lærerne har i hovedsak aldri vært så velvillige og inkluderende som nå. Dette hjelper likevel ikke helt fram når viktige veiskilt peker i feil retning, og når det som skulle skape trygghet og mening er erstattet av et mangfoldig oppdekket bord med surrogat. Jeg tror at det var sant det Jesus sa at mennesket hver dag trenger ord fra Guds munn. Det betyr ikke at vi skal plage de unge med trøttende pliktmessig lesning, men at vi gjennom handling og ord viser vei i glede og trygghet, og lærer de unge at å ofre seg for andres behov skaper lykke og fred. Slik jeg ser det er det viktigere enn noen gang at ikke den ateistiske trosretning får legge premissene for hva som anses å være av verdi. Ettersom samfunnet blir avkristnet og viktige tidligere felles verdier går tapt ved den ateistiske og egosentriske tidsånd bør vi gjøre det vi kan for å være en motvekt til denne utviklingen. Det er vesentlig for hele samfunnet at det finnes mennesker og organisasjoner som legger de positive kristne grunnverdiene ned i barn og ungdom innenfor rammer av frihet, glede og trivsel. For de som ønsker et godt og trygt samfunn for de kommende generasjoner er det her fokus bør være.
Av: Harald Almås, Stord
