Stortingsvalg i Norge, flere avgjørende politiske valg i Europa, militærkonflikter, globaliseringsmotstand, opprør mot «elitene». Om vi har mange grunner til optimisme og framtidstro er det også mange områder som gir grunn til stor spenning i året vi nettopp har gått inn i.
Dualisme
I gårsdagens blogginnlegg, Framtidstro, skrev jeg om min tro på 2017 som et år vi kan ha positive forventninger til. Som en av livets dualismer har jeg samtidig aldri vært så spent på hva året vil bringe med tanke på politikk og verdensutvikling. Her er noe av det jeg synes blir mest interessant å følge med på:
USA
Det er umulig å komme utenom det faktum at utviklingen i USA inneholder store spenningsmomenter. Landet har fått en ny president som muligens kan være i stand til å ruske opp i fastgrodde systemer, men som foreløpig også framstår som uforutsigbar, uberegnelig og med et problematisk menneskesyn. Det er vanskelig å forutse hvilken kurs landet vil ta. Siden USA fortsatt kanskje er det viktigste landet i verden med tanke på internasjonal utvikling og politikk blir det svært spennende å se hvordan dette utvikler seg.
Midtøsten
Utviklingen i USA har også konsekvenser for et annet område, nemlig Midtøsten. Hva vil skje i forholdet mellom Israel og USA, og hvordan påvirker det situasjonen i hele regionen? I 2016 har en brutal krig rast i Syria, og som så ofte er tilfelle i denne regionen handler det nesten like mye om stormaktspolitikk som om regionale problemer. Russlands og USAs posisjoner og roller i konflikten har vært interessante å følge med på, og det er betydelig spenning til hva som vil skje videre her.
Europa
2016 ble også året da Storbritannia valgte «Brexit». I kombinasjon med utviklingen i USA og flyktningsituasjonen fra konfliktene i Midtøsten er det grunn til å se med spenning på hvordan Europa utvikler seg. Vil unionen og samholdet mellom land overleve, eller vil Europa som politisk og økonomisk enhet falle fra hverandre?
I forbindelse med utviklingen i Europa blir 2017 et svært spennende valgår. Nederland, Frankrike og Tyskland skal ha valg, og det kan synes som om polariseringen er større enn på lenge. Vil motstanden mot globalisering, skepsisen til nye kulturer, og det enkelte beskriver som et opprør mot elitene prege valget? I så fall kan resultatene fra disse tre valgene få ganske dramatiske konsekvenser for hele vår verdensdel.
Norge
Til sist skal vi også ha valg her hjemme til høsten. Partiene har for lengst begynt å mobilisere til valgkampen og vi begynner å øyne konturene av hvilke saker som vil stå på agendaen. Kanskje går vi mot en mer polarisert politisk situasjon også her i landet. Hvilken retning velger det norske folket å gå i? Hvilke konsekvenser vil det få for situasjonen både internt i Norge og for vårt forhold til Europa?
Det er mange åpne spørsmål, og sannsynligvis er det svært få – om noen i det hele tatt – som er i stand til å forutse svarene. For meg er derfor 2017 et år jeg har store forventninger til, men det er også uten tvil et spenningens år.
