For mange av oss er det fascinerende å se og oppleve hvordan utbyggingen på Oslofjord Convention Center vokser fram og danner en liten ny verden. Men for noen er dette gammelt nytt. De har allerede en god stund opplevd denne morgendagens verden – fra sitt eget kontor.
Felles datamodell
– Vi går rundt på området, i suitene, på tak og i trapper, og opplever hvordan det ferdige anlegget vil bli, sier Hans Erik Høines begeistret. Han er ingeniør i IPD Norway AS, og er spesialist på datasystemene der utbyggingen på Oslofjord skapes og visualiseres. Høines arbeidet i en god del år med slike systemer i USA, og da han flyttet tilbake til Norge så han raskt at denne kompetansen kunne utnyttes også her.
– Dette handler om datamodeller for fysiske og funksjonelle egenskaper knyttet til alt som inngår i utbyggingen, forklarer Høines. – Det kalles “Building Information Modeling” (BIM). Disse datamodellene er ikke bare tegninger av noe som skal bygges, de inneholder så mye informasjon at de danner et felles grunnlag både for prosjektering, prefabrikasjon, bygging og drift av det ferdige anlegget. Både arkitekt, ingeniører, leverandører, entreprenør og de som skal drifte anlegget kan forholde seg til samme datamodell. Det gir store fordeler i koordineringsarbeidet og det sikrer at alle arbeider på samme grunnlag.
Ønsket full uttelling
Ifølge Høines var denne typen systemer begynt å bli tema også i Norge da han kom tilbake hit, men det var ikke så mange som hadde tatt det i bruk på en så omfattende måte som det ble gjort i prosjektet for Oslofjord. – I 2012 ble det besluttet at hele prosjekteringsgruppen skulle benytte slike verktøy, slik at vi fikk full uttelling for mulighetene til samhandling og kontrollsjekk. Denne beslutningen betydde en stor investering både i selve dataverktøyene og i opplæring. Men når man først er kommet i gang vil man aldri gå tilbake. Vi synes det har vært en svært interessant prosess, og det er også veldig gøy at vi har kunnet være blant de som leder an i denne utviklingen, sier han.
Både bygg og uteområder blir modellert i 3D, og informasjon fra de ulike programmene som benyttes blir knyttet inn i den felles datamodellen. Her legger først arkitektene inn sine design. De danner grunnlaget for ingeniørenes videre arbeid, der byggene beregnes og spesifiseres på et nivå som blir stadig mer detaljert ettersom byggefasen nærmer seg. Under kan du se et videoklipp av hvordan ingeniørene «blar» seg nedover i hotellbygg V6.
– Alt som trengs av informasjon ligger i modellen, og entreprenøren kan også benytte den i byggefasen om de ønsker det, forteller Høines. – I dette prosjektet prefabrikkeres svært mye, fra takelementer og rekkverk til baderom og kjøkken. Grunnlaget for all denne produksjonen kan tas direkte ut fra den felles datamodellen. Det gjør det lettere å sikre at alt blir riktig, og vi sparer mye arbeid.
Samarbeider direkte i modellen
– Vi kommuniserer direkte i dataløsningen, fortsetter Høines. – Det blir mye mindre behov for å behandle spørsmål og avklaringer på epost. Spørsmål kan legges direkte inn på riktig sted i modellen, og eventuelle endringer kan bekreftes samme sted. I praksis bygger man i en del tilfeller nå på basis av 3D-filer, uten tradisjonelle tegninger. Det gjelder spesielt for prefabrikasjon og graving. Riktignok tas det ut tegninger for dokumentasjonsformål, men egentlig er det ikke nødvendig. Faktisk laster vi til og med opp 3D-modeller direkte til gravemaskinene ute på tomta, som dermed ser hvor de skal grave og hvordan terrenget skal være.
En annen viktig fordel ved denne arbeidsmåten er at det blir enkelt å koordinere de mange ulike fagområdene. – Når både elektro, VVS og byggfagene arbeider i samme modell blir det enkelt å se om noe kolliderer, forklarer Høines. – Vi unngår at en kabelgjennomføring legges et sted der den kolliderer med et rør, og vi kan enkelt finne de løsningene som er best for helheten, ikke bare for det enkelte fag.
Det er et dataverktøy som kalles BIM 360 Glue fra leverandøren Autodesk som gjør denne arbeidsflyten mulig. – Dette verktøyet gjør at effektiviteten mangedobles og vi sparer prosjektet for mye penger, sier Høines. – Det begrenser omfanget på prosjekteringsmøtene, siden mange avklaringer kan tas mellom møtene. Vi arbeider heller sammen direkte i modellen hver fra vårt sted, og kommuniserer direkte i programmet. Men denne arbeidsformen setter også høye krav til oss som prosjekterer og beregner. Siden det vi leverer inn i modellen umiddelbart danner grunnlag for så mange ulike aktører må det være veldig grundig gjennomarbeidet.
Opplever det ferdige anlegget
Et resultat av denne felles datamodellen er at anlegget kan visualiseres detaljert i sin ferdige form. – Når alle dataene ligger der, med alle fysiske og funksjonelle egenskaper beskrevet, kan vi se og oppleve det ferdige anlegget temmelig detaljert, sier Høines. – Vi kan bevege oss rundt og se hvordan rør og teknisk anlegg ligger i veggene, men vi kan også se hvordan rommene oppleves fra et gjesteperspektiv.
På videoklippet under kan du se hvordan ingeniørene i IPD Norway navigerer rundt i datamodellen for hotellbygg V6.
Vi kan ta ut video som er nesten fotorealistisk. Det er et utrolig sterkt virkemiddel, og gir en helt annen opplevelse av prosjektet enn når man bare betrakter det fra tegninger og skisser.
Under kan du se et videoklipp IPD Norway har lagt ut, som viser litt fra det planlagte idrettsanlegget.
Høines forteller at han har en arbeidsdag som er langt fra kjedelig. – Jeg vil si at det mest spennende er kanskje å få innsyn i så mange ulike sider og fagområder ved prosjektet, sier han. – Når alt dette skal koordineres inn i samme datamodell får jeg nødvendigvis befatning med veldig mye forskjellig. Det er til tider utfordrende, men også veldig gøy. At jeg også får se og oppleve det ferdige prosjektet nesten like detaljert som det blir i virkeligheten er jo utrolig morsomt, smiler han.
