Når det skal lages park med en lang rekke nye hotellbygg, på en tomt som for en stor del består av kvikkleire, blir drastiske tiltak nødvendig. Allerede lenge før de første byggene begynte å reise seg har det blitt arbeidet intensivt med å sikre at utbyggingsområdet på Oslofjord er stabilt.
Diger grop med kvikkleire
– Deler av byggetomta er egentlig en diger grop med leire og en god porsjon av dette er kvikkleire, sier Reidar Nilsen og ser opp fra dataskjermen. Han er ingeniør i IPD Norway AS og har ansvar for fagfeltet som kalles «Bygningsteknikk».
Noe av det han bruker mye tid på er å sikre at de nye hotellbyggene på Oslofjord Convention Center skal stå støtt og sikkert der de bygges, og at parkområdet mellom dem er stabilt. – Det er fjell på begge sider, men midt mellom fjellryggene er det en sump med opptil 40 meter dype løsmasser som delvis består av kvikkleire, fortsetter han.
Kvikkleire er ifølge Nilsen en type leire som kan skifte raskt mellom fast og flytende form. Straks den blir utsatt for mekaniske påvirkninger, eksempelvis at den blir rørt i, blir den til en flytende suppe. Nilsen forteller at tidlig i prosjektet ble det nok litt undervurdert hvor ustabil denne leira faktisk var. – Vi hadde jo helt fra begynnelsen lagt opp til at det måtte gjøres mye for å stabilisere grunnen, men da entreprenøren skulle grave ut en del av parkeringskjelleren ble det likevel et grunnbrudd, sier han. – Det vil si at massene i byggegropa nedenfor gravemaskinen plutselig kollapset, og det ble et lokalt ras. Heldigvis gikk det ikke ut over mennesker eller utstyr, men det opplevdes nok temmelig skummelt for de som var ved gropa akkurat da, sier han.
350.000 meter kalkpeler
Ifølge Nilsen førte hendelsen til at det ble hentet inn ekspertise fra Sverige som gikk gjennom hele tomta med nye beregninger. I Sverige har nemlig denne metoden for stabilisering blitt benyttet en god del lengre og i større omfang enn i Norge. – Ekspertene tok en ny vurdering både av tomta som helhet og av de lokale forholdene knyttet til det enkelte bygg, forteller Nilsen. – Basert på deres beregninger ble tiltakene for å stabilisere grunnen økt noe. Vi har til nå satt ned nærmere 350.000 meter med kalkpeler, og ytterligere 100.000 meter skal ned før prosjektet er ferdig. Dette gjøres med en rigg som borer seg ned i grunnen, deretter vispes kalk og sement sammen og blåses ned med trykkluft. Det lager en blanding som gjør grunnen mellom 10 og 30 ganger fastere, og dermed hindrer at leira begynner å flyte ved belastning.
Nilsen forteller at i tillegg til stabilisering med kalk og sement blir byggene fundamentert på peler som går ned til fast grunn. – Byggene står godt forankret, sier han. – Enkelte av pelene går så langt som over 40 meter nedover. Alle byggene er også dimensjonert og beregnet for å tåle jordskjelv, så disse står trygt.
Drenering i grunnen
I tillegg til kalkstabiliseringen er det mange steder lagt ned drenering i grunnen for å få tappet bort overtrykket som skapes når terrenget over blir belastet med vekt. – Dreneringene gjør at grunnen setter seg i løpet av to år i stedet for ti år, sier Nilsen. – Vi snakker jo om en tomt som er sterkt bearbeidet. Den er hevet med flere meter i nord, og senket med flere meter i syd. I de områdene der terrenget er hevet blir leira presset sammen slik at vi får setninger i grunnen over tid. Det er disse vi ønsker å få akselerert ved hjelp av dreneringen, slik at uteområdene kan gjøres ferdige uten at de setter seg senere.
Byggeområdet spenner over et stort areal, og Nilsen forteller at dreneringen av vann også er en utfordring. – Først og fremst er det nok et problem i byggefasen, når vi har flere store, åpne byggegroper og en stor parkeringskjeller, sier han. – Vi lager flere steder store steinfylte hulrom i bakken som samler opp regnvannet før dette dreneres ut i sjøen. Sedumtaket på hotellbyggene er også positivt med tanke på dette, for det har stor evne til å samle opp regnvann slik at vi ikke plutselig får store mengder vann som skal dreneres hver gang det regner kraftig.
Det er ikke bare på hotellbyggene det er mye å ta hensyn til ved grunnarbeidene. Det store idrettsanlegget har også sine utfordringer. – I motsetning til hotellbyggene er det for det meste fjellgrunn der de store hallene skal stå, sier Nilsen. – Utfordringene her går mer på at det blir en enorm byggegrop som er veldig dyp og dermed får høye vegger, opptil 13 meter enkelte steder. Det blir derfor viktig å sikre kantene hele veien, og det må gjøres tiltak mot ras og steinsprang. I ett av hjørnene forsvinner også fjellet, så her må hallen peles til fast grunn på samme måte som det gjøres med hotellbyggene.
24 meter overheng
Det er ikke vanskelig å merke at Nilsen er engasjert i jobben sin. – Disse geotekniske problemstillingene er kjempeinteressante å jobbe med, sier han og smiler. – Samarbeidet med de svenske ekspertene er faglig svært interessant og har gitt oss mye. En annen sak jeg synes har vært veldig engasjerende er utformingen av det nordligste hotellbygget, V1. Flere av de andre byggene har overheng på 10 meter, men akkurat V1 har et overheng på hele 24 meter som stikker ut over innfartsveien og som skal hvile på tre søyler. Her kreves det ganske omfattende stål- og betongkonstruksjoner som det har vært spennende å arbeide med.
– Ellers har byggene en spennende arkitektonisk utforming, som sammen med høy grad av prefabrikasjon gir oss litt å tygge på. Byggene er kompakt utformet og med påhengte balkonger og svalganger, blir det et ganske høyt detaljeringsnivå. Men i og med at byggene er sammensatt av standardiserte moduler, har vi fordel av «kopifunksjonen» på datamaskinen, forklarer Nilsen.
Selv om prosjektet er spennende er arbeidet naturlig nok ikke uten utfordringer. – En vesentlig utfordring er byggingen av så mange hus på samme tid. Stort sett er vi vant til at vi prosjekterer ett eller noen få bygg av gangen. Da har vi mulighet for å strekke prosjekteringen ut over litt tid. Når vi nå har 11 bygg under oppføring på rekke og rad, settes det ganske store krav til organisasjon og fremdriftsplanlegging.
Siden store deler av bygget også prefabrikkeres må arbeidsunderlaget fremskaffes innenfor en kort periode. Imidlertid har vi en veldig bra arbeidsstokk som er både arbeidsvillige og har stor interesse for prosjektet. I starten lå vi nok noe etter, men med god innsats er vi nå inne på et bra spor, der tegninger blir levert til tiden, avslutter Nilsen.
