«Michael Bublé synger silkemykt fra loftsetasjen over meg. Jeg smetter opp en bratt trapp og står overfor en hvitmalt dør. Det må være 60 år siden forrige malingsstrøk, tenker jeg mens jeg plukker av en løs malingsflik, åpner døren og stiger over den høye karmen.» I dette innlegget beskriver Mette Johnsen fra Drammen sitt besøk på ungdomsgruppa UKD Design.
Innenfor blir jeg tatt i mot av en rekke store, varme oransje smil og en haug med jenter som roper ”Hei Mette!” Det er heldigvis ikke jentene som er oransje, men gresskarene de nettopp har skåret ut. ”Denne har jeg laget,” sier Madelen og er tydelig stolt. Gresskaret hun holder i hendene sender meg et slengkyss, ikke ulikt en emoji jeg kjenner godt fra telefonen. Jeg ler høyt. ”Den likte jeg!”
Det er fredag og utenfor loftet er det en mørk og stille oktoberkveld, i stor kontrast til innsiden som er både lys og livlig. Langs endeveggen i rommet står et langbord som for øyeblikket er fylt med en gjeng glade jenter, utstyrt med hvert sitt gresskar og hver sin kniv. ”Vi tegner på et ansiktstuttrykk vi vil skjære ut, også bare skjærer vi”, informerer Verena meg. ”Alle blir ganske så forskjellige, men det er jo bare fint. Vi lager dekor til en høstfest vi skal ha sammen med mange andre jenter.”
Verena er 14 år og liker godt å være på denne gruppen, som blir kalt UKD Design. Her får hun være kreativ og lage ting, samtidig som hun kan være sammen med sine beste venner. Ved siden av henne sitter jevngamle Elena, hun titter over på gresskaret til venninnen sin. ”Så søt den blir!” Verena smiler et takk. ”Det er moro å få lage pynt som faktisk blir brukt til noe, ikke sant?” sier Elena. ”Det er jo alltid gøy å være kreativ, men det er liksom enda mer gøy når det er til glede for flere enn bare oss selv.”
Jeg lar meg imponere over innsatsen til jentene som graver seg gjennom skallet på neste gresskar mens de høylydt synger i munn på Michael Bublé: ♪”… on this cold December night.”♪ Heldigvis, tenker jeg i mitt stille sinn, er det ikke desember helt enda.
Linda på 27 år er leder for UKD Design, og på dagtid underviser hun i formgiving på en ungdomsskole. Den omsorgsfulle læreren hviler hånden lett på skulderen til ei av jentene. ”Er det noen som trenger noe hjelp?” Jentene rister lett på hodet. ”Det går bra her!” ”Tror du denne er ferdig nå, Linda?” Tommelen opp og et ferdig gresskarsmil stilles opp ved siden av resten.
”Jentene har pusset opp loftet her selv, visste du det?” Linda er tydelig stolt over gruppa si. ”Du skulle sett hvordan det så ut her!” Flere av jentene responderer med nikk og lattermilde enigheter. ”Ja, det var helt forferdelig her.” ”Skikkelig falleferdig!” Elena kikker opp fra gresskaret sitt og forteller; ”Vi har ryddet og malt, og laget sofakroker. Og de putene der, – de er det vi som har sydd!” Det er ikke vanskelig å skjønne at de er stolte og at det har vært en positiv opplevelse å få være med å pusse opp og designe sitt eget lille fristed. Dette er deres rom, de har selv skapt det. Det er nesten så jeg misunner dem eierfølelsen og tilhørigheten til det sjarmerende loftet.
Jeg overlater jentene til ferdigstillelse av de glade gresskaransiktene og snur meg for å gå ut. På tavleveggen bak meg står det med store, dekorative bokstaver; ”UKD DESIGN ER BEST”.
Av Mette Johnsen, Drammen
