Internt i BCC blir menigheten av og til omtalt som «en bevegelse i bevegelse». Trosgrunnlaget har ligget fast siden begynnelsen for over hundre år siden, men form og ytre rammer har endret seg mye. Nå oppfordrer BCC til kreativitet og idédugnad for å forme framtidens stevner og arrangement.
Fulgte samme mal
I mange år fulgte menighetens internasjonale stevner stort sett samme mal. Et hovedstevne, et ungdomsstevne og et barnearrangement ble gjennomført over to uker. Tre lange møter hver dag. Med unntak av barnearrangementet var organisert aktivitet og tilbud utenom møtene ikke-eksisterende. En god del kastet seg likevel inn i livlig lek, uorganisert ballspill, bading og mye annen moro. Mange har noen av sine beste barndomsminner fra sommerstevnene på Brunstad.
De siste 20 årene har formen og rammene om stevnene endret seg dramatisk. Møtene er blitt kortere og færre. Aktivitetene og tilbudene er blitt tallrike, og arbeidet med oppbyggelse og trosgrunnlag er flettet inn i disse. Stevnene er ikke bare blitt høydepunkt i «åndelig» perspektiv, men også når det gjelder trivsel, lek og opplevelser. Det interessante er at jeg tror aldri i menighetens historie at det har vært større begeistring for trosgrunnlaget og oppbyggelsen blant ungdommen enn det er i dag. Aldri har så mange unge vært så til de grader engasjert og begeistret for det som knytter medlemmene sammen og som dypest sett er kilden til alle de gode opplevelsene.
Ny tanke
For noen år siden begynte noen foreninger og grupper å samarbeide om å etablere påskecamp på Oslofjord i påskeferien. Det var en ganske ny tanke, der konseptet handlet om at tenåringer kunne delta i et rikholdig tilbud av aktiviteter, turneringer og kurs i et miljø der de kunne trives og dyrke vennskap. På noen av kveldene var det konkurranser og show, andre kvelder var preget av oppbyggelse. Arrangementet ble i løpet av få år en av de største suksessene for BCC i nyere tid, og er blitt en «snakkis» blant menighetens tenåringer over hele kloden. Det er et godt eksempel på hvordan rammene og formen på menighetslivet har godt av nytenkning og utvikling.
Menighetens utvikling er i grunnleggeren Johan O. Smith ånd og tanke. Han var selv en motstander av at menigheten skulle stivne i en form ut fra tradisjoner og datidens idéer. Ettersom samfunnet utviklet seg var han tidlig ute med å omfavne nye idéer og teknologi, og var på utkikk etter hvordan disse kunne brukes i det godes tjeneste. Det er denne arven BCC bygger videre på i dag.
Menighetshistoriens største idedugnad
Under en TV-sendt informasjons- og inspirasjonssamling på sommerstevnet i august kunne BCC bringe nyheten om at det vil i framtiden bli lansert et tredje sommerstevne. Kapasiteten i Oslofjords konferanseanlegg er allerede sprengt, og selv etter den nye utbyggingen er fullført vil det være vanskelig å romme alle som ønsker å komme i løpet av de to stevnene som allerede er etablert.
Parallelt med dette varslet BCC en gjennomgang av hele stevnemodellen, og oppfordret til det som blir den største idédugnaden i menighetens historie. Hvordan skal framtidens arrangement designes? Hvordan kan man bruke teknologi både i oppbyggelsen, aktivitetene og for å gjøre det daglige stevnelivet lettere? Hvordan kan bespisningen gjøres optimal?
Må engasjere alle
Den praktiske gjennomføringen av idédugnaden vil skje i regi av BCCs mange lokalmenigheter. Disse vil arrangere lokale samlinger der målet er å få fram alle gode idéer og innspill fra medlemmene, som så vil bli samlet og sendt til en arbeidsgruppe i BCC. – Det er ikke slik at to-tre mennesker har evner og kreativitet til å forme det menigheten nå holder på med. Vi må engasjere alle, for sammen er vi dynamitt, sa Kåre J. Smith under sendingen. – Når eldre og ungdom går sammen blir det gjerne evner til fornyelse, fortsatte han.
BCC bygger sin virksomhet på Jesu og apostlenes lære som vi finner i Bibelen. Vi finner svært få anvisninger fra disse om hvordan møter og stevner skal gjennomføres. De rammer og begrensninger som er etablert har vi stort sett etablert selv ut fra den tiden og det samfunnet vi lever i. Men det er ingen grunn til å holde fast på disse rammene og begrensningene ettersom tiden går og samfunnet og teknologien utvikler seg. Trosgrunnlaget skal alltid stå fast, men formen som brukes til å oppbygge hverandre på trosgrunnlaget, rammene for menighetslivet, har godt av å fornyes og utvikles videre.
For min del gleder jeg meg veldig til å se resultatene fra idédugnaden og hva det konkret vil resultere i om noen år. Vi vet i dag ikke hvordan framtidens stevner og arrangement vil bli, men at vi går fra noe som allerede er godt til noe som er enda bedre er jeg ikke et øyeblikk i tvil om.
