Det er ikke sjelden vi hører politikere legge fram tanker om hvordan Norge kan få verdens beste skole. Det følges gjerne av forslag til en ny reform eller revidering av en plan. I dagens gjesteinnlegg ser Harald Almås nærmere på sine egne erfaringer med skolereformer.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Vurdering av den gamle før ny plan?
Siden 1989 har jeg arbeidet i på ungdomstrinnet i grunnskolen. Som jeg viste i mitt forrige innlegg har skolen vært gjenstand for mange reformer og endringer i den tiden jeg har vært lærer. Man kan spørre seg hvilken virkning alle disse revisjonene av planverket har hatt. Det tror jeg er vanskelig å svare ordentlig på, men i internasjonale rankinger kommer vi ikke helt opp dit vi gjerne vil være.
Jeg har opplevd gang på gang å justere undervisningen etter nye planer. Det som har undret meg er at jeg som en av det vi kan kalle grasrota i skolen, aldri har blitt spurt om hvordan de siste retningslinjer har virket før det har blitt introdusert nye. Vi har ikke møtt spørsmålet: «Hva mener du det var det som gikk bra og hva gikk dårlig? Hva mener du er den største suksessfaktor?» Selvsagt har det hele tiden vært drevet forskning på skole, og det vært kjørt mange prøveprosjekter. Men jeg savner en omfattende undersøkelse av hvordan mine kollegaer på landsbasis har opplevd å undervise etter de respektive planer.
Testregimer
Nasjonale tester kan være et godt hjelpemiddel for læreren til å korrigere sin undervisning, men intense testregimer er ikke det samme som suksess. Ved ensidig å fokusere på bestemte målbare resultat i et enkelt fag, kan man spore av fra andre viktige sider ved elevenes læring. Å spisse sin undervisning med den hensikt at klassen skal ta seg godt ut i forhold til andre klasser kan fort lede inn på villspor.
Elevtall per lærer
Noe som ofte diskuteres er det idéelle tallet for elever per lærer. Jeg har sett at det er blitt tallfestet mål om ned i 15. Personlig er jeg ikke overbevist om at det er en viktig suksessfaktor dersom man ellers kan skape et godt læringsmiljø for klassen. Min yndlingsstørrelse på en skoleklasse er rundt 22-23 elever. Men størrelsen på klassen er etter min mening altså ikke avgjørende.
Hva er det som virker?
Skoleforsker Thomas Nordahl er en av de som har gjort grundige analyser av norsk skole, og som ut fra dette har formulert en del tanker jeg synes er interessante. Jeg har hatt gleden av å delta på en del av hans seminarer. Hans forskningsresultater stemmer godt med mine egne inntrykk etter et yrkesliv i skolen. Ett av Nordahls viktigste punkt er at et godt læringsmiljø er det viktigste for en god skole. Og et godt læringsmiljø er noe elever, foreldre, lærere, skolemyndigheter og politikere skaper sammen, mener han. Når vi snakker om hvilke tiltak som kan virke har jeg altså sans for en del av de punktene han tar fram. Her er noe av det jeg mener er viktig å tenke over:
- Elevene ønsker seg lærere som er voksne. – I dag vil jo alle helst være ungdommer til de er 40 år, men når du står og underviser foran en skoleklasse må du være voksen.
- Mobbing og plaging gjør det vanskelig å være elev. Oppholder du deg på en skole hvor du blir trakassert og hvor du kanskje ikke har noen venner, kan du i verste fall få problemer resten av livet.
- God undervisning krever at læreren er en god leder. Norske lærere varierer veldig mye. I mange klasserom er det uro og bråk som forstyrrer undervisningen. Noen lærere er fantastisk dyktige til å lede.
- Struktur er viktig for å skape et godt læringsmiljø. Fellesskap må styres av normer og regler. Vi ser at normer fungerer bra i skolen. En grunn til at det er vanskeligere å oppnå gode resultater på såkalte baseskoler med åpne landskaper, er at slike omgivelser gjør det mer utfordrende å skape struktur.
- Forskning viser at det ikke er bra for gutter at fedrene deres engasjerer seg så lite i skolen.
- Det aller viktigste for læring er å jobbe mens du går på skolen. Ikke noe kan forklare forskjeller i skoleresultater mellom elever, mer enn elevenes eget arbeid med å lære. – Skal du realisere egne muligheter for læring, er det rett og slett ingenting som slår det å jobbe.
- Mye forskning viser at dersom foreldrene snakker bra om skolen, så synes elevene at skolen er bra.
- «Læringstrykk» er også en viktig faktor. Dette er noe lærere bidrar til gjennom å være tydelige overfor eleven, og gjennom å forvente mer, gi tilbakemeldinger og vise oppmerksomhet.
- Skolen har i mange år vært preget av skiftende moter. Mange lærere er gått lei av å skulle følge ulike trender for hva som er god undervisning. Godt læringsmiljø og god undervisning handler ikke om å bruke en bestemt metode. Det finnes mange metoder og strategier som har god effekt.
Åpne dører mot verden
I dagens formålsparagraf for den norske skolen står det blant annet at den skal «Opne dører mot verda og framtida». Det er et høyt mål men det er også svært nødvendig i dagens og framtidens samfunn. I årets skoledebatt før valget handler det mye om økonomi og bevilgninger. Det er selvfølgelig viktig, og bevilgningene sier noe om prioritering. Men jeg tror også det er andre grep som kan være vel så viktige. Mye av det som skoleforsker Thomas Nordahl anbefaler krever ikke de helt store økonomiske tiltakene. Personlig tror jeg at en skolepolitikk som kan ta inn i seg en del av hans prinsipper vil være en god politikk for landet. Kanskje kan vi da også i framtiden oppleve at dørene mot verden og framtiden står åpne for våre unge.
Av: Harald Almås
