De deltar ikke i menighetslivet resten av året, men de vil gjerne være på sommerstevnene for å oppleve trivselen og det sosiale livet.
(Innlegget ble publisert i Vårt Land mandag 10. juli 2017)
Når dette leses er BCC godt i gang med sin første av to stevneperioder denne sommeren. Hos oss, i likhet med hos mange andre kristne trossamfunn, er sommerstevnene en tradisjon som er innarbeidet gjennom generasjoner. For mange er det å tilbringe noen dager på stevne om sommeren blitt en naturlig og nesten selvsagt del av livet.
Å kunne møtes til sommerstevne har først og fremst en åndelig og oppbyggelig verdi. Stevnedagene gir en spesiell anledning til å høre og tenke over det åndelige innholdet som utgjør menighetens basis, på en måte som ikke er så lett å få til resten av året. Den store bredden blant deltakerne gir nye perspektiv og vekker ettertanke. Å møte så mange likesinnede som deler den samme troen gir inspirasjon og pågangsmot for hverdagen.
Sosial verdi
Sommerstevnene har også en sosial verdi som har betydning. På årets stevner på Brunstad kan deltakerne oppleve et stort antall aktiviteter for alle aldre, de får et rikholdig underholdningstilbud og de festlige anledningene er mange. Både de naturgitte og menneskeskapte omgivelsene gjør stevnene til et eldorado for trivsel, avslapning og dyrking av godt vennskap. Mange tusen mennesker i inn- og utland sitter med noen av sine beste barndoms- og ungdomsminner fra stevnedagene om sommeren.
Det sosiale perspektivet er altså til stor glede for veldig mange. For oss som trossamfunn kan akkurat dette innimellom også gi utfordringer. Faktum er nemlig at det finnes enkelte som ikke lenger slutter seg til menighetens trosgrunnlag, men som fremdeles setter så stor pris på det sosiale perspektivet at de ønsker fortsatt å komme på stevnene. De deltar ikke i menighetslivet resten av året, men de vil gjerne være på sommerstevnene for å oppleve trivselen og det sosiale livet.
Fra tid til annen hender det at menigheten ikke kan gi disse plass. Det kan være ubehagelig både for BCC og for dem det gjelder. Ved første øyekast kan det kanskje også virke underlig. Hvorfor kan ikke menigheten gi dem rom til å være under den gode påvirkningen på stevnene?
Sprengt kapasitet
Selve utgangspunktet er i seg selv positivt. Når selv de som ikke lenger støtter menighetens trosgrunnlag fortsatt ønsker å komme til stevnene, må det være noe med trivselen og livet der som tiltaler og tiltrekker.
Sommerstevnene er likevel menighetens egen høytid, der vi samles om det som knytter oss sammen og som er så verdifullt for oss. Drivkraften for de aller fleste, det som trekker dem til stevnene, er ønsket om oppbyggelse på det trosgrunnlaget som betyr så mye for oss. Hvis det blir mange innslag av mennesker som ikke er interessert i dette, vil det påvirke opplevelsen for de som er opptatt av den åndelige og oppbyggelige verdien. Det blir som å invitere inn kommunister til Høyres landsmøte.
Selv om det sosiale kan være hyggelig nok blir det kollisjon i det som danner grunnlaget for hele samlingen. I tillegg er det en realitet at kapasiteten på stevnene er sprengt, og det gjør at behovet for å prioritere er stort.
Forstyrrende
Også i et trossamfunn må det være rom for å vise åpenhet og respekt overfor de som velger annerledes. Vi tror på mennesket som Guds skapning, elsket av Gud, og vi bør alltid omgås Guds skapning med respekt og omtanke. Det medmenneskelige perspektivet er grunnleggende innenfor det kristne budskapet, og vår menighet er ikke noe unntak i så måte.
På våre fremste høytider er det likevel vårt eget trosfellesskap, vår egen felles plattform, det handler om. Alt som ikke bygger opp om dette blir forstyrrende i akkurat den settingen. I norsk sosialdemokrati passer en slik tanke kanskje ikke helt inn, men det er ikke helt enkelt å se hvordan det kunne være annerledes.
Jeg ønsker de mange titusener som samles til stevner rundt omkring i landet en riktig god og utbytterik sommer.
Andre innlegg publisert i Vårt Land:
- Når endringer truer
- Kamp og seier for frivillige
- Myten om ekkokamrene
- God parallell jul
- Har du lyst har du lov
- Vårt oppgjør med askesen
- Paulus og politikken
