Det er valgkamp, og mediene er på hugget for å analysere debatter og servere ferdigtygde resultater til publikum. Tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet spør om ikke det er enda viktigere at mediene opplyser oss, slik at vi kan analysere selv?
Kjerneoppgave
Opplysning er selve kjerneoppgaven for en journalist, skriver Clemet som nå er leder av den liberale tankesmien Civita. I et innlegg på sin personlige blogg skriver hun om hvordan partiene i valgdebatten presenterer sprikende fakta om samme sak, uten at mediene ser det som sin oppgave å oppklare og opplyse om hva som er riktig. Videre beskriver hun hvordan det ble opp til henne selv å grave fram fakta når hun ble interessert i å finne ut hva realiteten var.
Resultatene hun fant ville vært ypperlige for mediene å bringe inn i debatten for å løfte opplysningsnivået til velgerne. Dette ble aldri gjort, med det resultat at av de som følger debatten gjennom mediene er det sannsynligvis ytterst få som egentlig har særlig begrep om forhold som er av betydning for å skjønne realiteten.
Clemets konkrete erfaring gjaldt denne gangen skattedebatten, men jeg tror hun peker på noe som er beskrivende for store deler av mediebildet i dag. Fokuset på å opplyse publikum slik at de får et best mulig grunnlag for å gjøre sine egne vurderinger er havnet i bakgrunnen. I stedet serveres ferdigtygde analyser og historier som riktignok er enkle å fordøye, men som ikke gir noen reell innsikt. Publikum blir prisgitt medienes vurderinger og framstillinger i stedet for å få grunnlag til å fundamentere sine egne meninger. Problemet er at journalistikk i dag i for liten grad greier å finne frem til fakta – eller, for å si det litt mer svulstig, til sannheten. Mange journalister nøyer seg med å rapportere om påstander som blir fremsatt uten å ta stilling til dem, skriver Clemet i et annet innlegg.
Interessante saker
Selv er jeg ikke særlig engasjert i politikk, men jeg synes en del av sakene som debatteres i valgkampen er interessante. En stor del av politikken handler om å definere rammevilkårene for den videre utviklingen av samfunnet. Sannsynligvis er de fleste i mer eller mindre grad opptatt av dette, men hvor mye er man blitt opplyst etter en kveld med TV eller en time med avislesing? Høyre er for skattelette og Arbeiderpartiet er imot økonomisk ulikhet, synes å være essensen vi sitter igjen med. Det er selvfølgelig spissformulert, men som spissformuleringer flest tror jeg denne har en kjerne av sannhet i seg.
Det er neppe bare meg som gjerne ville blitt opplyst bedre om fakta fra mediene i dag. Det er neppe bare meg som synes det er både viktig og interessant å gjøre egne analyser ut fra et best mulig faktagrunnlag. Da trengs god opplysning. Dessverre er dette mer og mer blitt mangelvare.
Hederlige unntak
Heldigvis finnes det fortsatt unntak. Clemet peker selv på en journalist i Aftenposten, Solveig Ruud, som har skrevet informative saker som gir god oversikt over fakta. I den forbindelse skriver hun: Jeg tror ikke noen greier å være helt nøytrale – heller ikke Solveig Ruud. Men en journalist som virkelig ønsker å være det, vil nok greie det ganske godt. Og hvis mange nok ønsker det og greier det ganske godt, blir resultatet godt nok.
Kvalitetsjournalistikk er viktig. Det er også ressurskrevende. Kanskje gir det heller ikke de høyeste klikktallene når overskrifter og innhold ikke kan ha det sensasjonspreget som blir mer og mer vanlig i dag. Men jeg tror bestemt at kvalitetsjournalistikk har et stort marked. Det har flere utenlandske aktører vist.
Avslutningsvis tillater jeg meg igjen å sitere Clemet: Det er virkelig et stort behov for kvalitetsjournalistikk nå. Men kvalitetsjournalistikk er ikke per definisjon alt det som står, høres eller sees i tradisjonelle medier. Noen gjør et svært viktig arbeid – andre gjør det ikke. Jeg tror dette oppsummerer situasjonen ganske godt. Så kan vi bare håpe at de som faktisk gjør en god og viktig jobb blir flere og flere i tiden framover.
