500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Mange barn og sterke sosiale bånd

Store barnekull er positivt for barns mentale helse. Sosiale relasjoner i en sterkt sammensveiset gruppe, og det å ha funnet en mening med livet, skårer svært høyt på livslykke og andre mål knyttet til mental helse.


Flere søsken reduserer risiko

«Uansett hvordan vi målte tendenser til psykiske problemer, så var det en betydelig og høyst signifikant fordel å ha større søsken. Jo flere, jo bedre, og jo nærmere i alder, jo bedre.» Det er biolog og seniorforsker Bjørn Grinde ved Folkehelseinstituttet som skriver dette i en kronikk i Aftenposten tirsdag 18. april. Grinde refererer fra et omfattende forskningsprosjekt i regi av Folkehelseinstituttet, der over 100.000 barn har vært med i en langvarig oppfølgingsstudie.

Grinde og hans kollega, psykolog Kristian Tamb, har dykket ned i materialet for å finne ut om det er noen sammenheng mellom risikoen for psykiske problemer og antall medlemmer i husholdningen. Deres studier resulterte i den temmelig klare – og for en del kanskje oppsiktsvekkende – konklusjonen jeg har sitert innledningsvis. Det er en klar sammenheng mellom risikoen for psykiske problemer og størrelsen på søskenflokken, og flere søsken reduserer altså denne risikoen. «Trolig innebærer det å ha søsken å ha noen som står deg nær, og som er til stede for deg mesteparten av dagen. Andre voksne sklir ikke helt inn i denne rollen», skriver Grinde.

Det er noen roller jevnaldrende søsken kan ta som de voksne ikke kan fylle
Det er noen roller jevnaldrende søsken kan ta som de voksne ikke kan fylle

Trygghet og tilhørighet

Selv er jeg vokst opp i en søskenflokk som etter dagens standard må betegnes som stor. Jeg har også selv adskillig flere barn enn gjennomsnittet blant norske familier. Min erfaring både fra egen barndom og fra det jeg har sett gjennom livet er at å vokse opp med jevnaldrende søsken kan bidra positivt til trygghet, tilhørighet og evne til å fungere i et fellesskap. Som en av flere søsken kan man ikke bare tenke på seg selv, man skal finne ut av det med sine søsken. All oppmerksomheten fra foreldrene kan ikke gis til ett barn alene, den må deles med de andre. Det gis erfaring både i å krangle og å glede hverandre. Samtidig blir man en del av noe, man har andre mennesker rundt seg som man kjenner ut og inn, som man utgjør et fellesskap sammen med. Å være en del av et slikt fellesskap kan sies å ha både fordeler og ulemper, men de fleste vil nok mene at fordelene langt oppveier ulempene.

Så er det et faktum at ingen er skapt like, vi har alle våre ulike personligheter og evner. Det vil helt sikkert finnes mange unntak og variasjoner, men ser vi det fra et generelt perspektiv tror jeg nok Grindes resultater stemmer temmelig godt med virkeligheten.

Sammensveisede grupper

Som forsker er hans innfallsvinkel evolusjonsbiologisk. Selv om den nærliggende konklusjonen ville være å oppfordre til store barnekull er han nølende til dette med tanke på jordens bæreevne. «Men hvis små kull innebærer at stadig flere utvikler psykiske problemer, så har vi et problem», skriver han. Grindes forslag til løsning er å etablere småsamfunn der de som utgjør samfunnet er «mer sammensveiset enn hva man finner i en gjennomsnittlig OBOS-blokk». Grinde viser til resultater fra forskning på slike samfunn og grupper, og skriver: «Vi fant at de som bor i småsamfunn, skåret svært høyt på livslykke og andre mål knyttet til mental helse. Det som betydde noe, altså det som korrelerte med positive forhold, var først og fremst sosiale relasjoner og å ha funnet en mening med livet.»

Store barnekull, fellesskap der menneskene er sterkt sammensveiset, det kan kanskje gi assosiasjoner til en viss menighet? I BCC har sannsynligvis gjennomsnittsstørrelsen på barnekullene falt en del de siste 30 år. Fremdeles vil jeg likevel anta at de ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Jeg vil også anta at den store majoriteten av de som har vokst opp i disse barnekullene vil slutte opp om Grindes funn. Mellom mange av medlemmene i menigheten vil det nok også være riktig å si at det eksisterer et betydelig samhold og fellesskapsfølelse. Begge disse forholdene blir til tider gjenstand for kritikk. Derfor er det spesielt morsomt og interessant når de positive konsekvensene framheves så tydelig. Kanskje livet i BCC også kan ha sine fordeler?

×