Den vakre Tronderøya er i dag selve symbolet på sommerliv og sørlandsidyll for min familie. At vår families historie på øya går langt tilbake har vi visst lenge, men når den egentlig startet har vært usikkert. Som resultat av arbeid med bygdebøker er det nå klart at den i hvert fall går opp mot 400 år tilbake.
I juni i fjor skrev jeg i innlegget Slektstreff på Tronderøya om hvordan min families historie på øya går mer enn 300 år tilbake. Huset vi har på øya, kalt «Skrella», er bygget av tømmer som ble hugget vinteren 1733/34. Jeg skrev også om hvordan min tippoldefar 10 generasjoner tilbake, Endre Toresen, sammen med sin sønn Hans etablerte seg på ytre Tronderøya i 1734. De flyttet da dit fra Indre Tronderøya der de var født og hadde vært bosatt før dette.
Nå er en historiker fra Universitet i Agder, Terje Sødal, i ferd med å skrive bygdebøker for Høvåg. I den forbindelse har jeg fått tilsendt en del materiale knyttet til historien om Tronderøya, og det er svært interessant lesning. Det viser seg at vår families historie går enda lengre tilbake enn vi først trodde. Når den egentlig starter er faktisk ikke mulig å tidfeste, men den første personen i vår familie som har skriftlig dokumentert tilknytning til Tronderøya er Ola Tronderøya, også kalt Ola Markussen. Han skattet for eiendommen fra 1629. Siden det finnes svært få skriftlige kilder fra tiden før dette er det ikke umulig at historien går enda lenger tilbake. Det finnes sterke indikasjoner på at øya var bosatt også på 1500-tallet.
Julaften 2016 kom vårt lille barnebarn til verden. I sommer vil han nok allerede være innom Tronderøya, nyte den friske sjøluften og se på sauene som beiter på øya. Den historiske betydningen forstår han neppe så mye av, men faktum er at den historiske tidslinjen fra Ola Markussen til ham spenner over hele 15 generasjoner i vår familie.
Sødals utmerkede historiske arbeid har avdekket flere interessante historier knyttet til øya. Her finner vi rettssaker om barnedrap, gjentatt bøtelegging for skyssnekt, nabokrangler og flere tilfeller av skattesnyteri. Vi får håpe at dette er noe som hører fortiden til, men dramatiske og kontroversielle historier ser det ikke ut til at øya er ferdig med. Det er mindre enn to måneder siden en låve brant ned av ukjent årsak, og enkelte offentlige myndigheter ser ut til å være i mer eller mindre konstant konflikt med hverandre om hva som er riktig forvaltning av de mange kvalitetene på øya. Jeg håper uansett at vår familie kan holde de 400 år gamle tradisjonene i hevd også i de kommende generasjoner.
For de historieinteresserte vil jeg anbefale å lese bygdebøkene for Høvåg når de blir gitt ut. Om jeg får tillatelse kan det også godt hende at jeg gjengir noen av historiene her på bloggen ved senere anledning, for en del av det er som sagt interessant lesning selv for de som ikke har noen spesiell tilknytning til øya.
