Barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge er i vekst. De siste ti årene har stadig flere barn og unge nedlagt frivillig innsats for å dyrke sine interesser og bidra positivt i samfunnet. Samtidig møter de store utfordringer som gjør det vanskeligere for dem å gjennomføre sine aktiviteter og samlinger.
Tar temperaturen
Onsdag ble statsbudsjettet lagt fram, og som jeg skrev i går var det etter min oppfatning et skuffende budsjett sett fra frivilligheten side. Tidligere denne uka ble det lagt fram et annet dokument som fikk adskillig mindre oppmerksomhet, men som i likhet med statsbudsjettet sier en del om tilstanden i det norske samfunnet.
Mandag 3. oktober la organisasjonen LNU fram sin rapport «Ung frivillighet 2016». I denne tar de temperaturen på barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge. Rapporten gir flere interessante perspektiv. Blant annet viser den at barne- og ungdomsfrivilligheten har vokst med 13.000 nye medlemmer siste året, og trenden har vært voksende de siste 10 år. Dette er svært positivt for samfunnet. «Barne- og ungdomsorganisasjonene gir unge mestring, vennskap, meningsfull fritid, demokratiforståelse og innflytelse. De skaper gode og trygge lokalsamfunn, bidrar til integrering og bygger sosial kapital», skriver LNU i rapporten. De nevner også at barne- og ungdomsorganisasjonene i mange tilfeller er starten på et frivillig engasjement som varer livet ut.
Undervurdert betydning
Betydningen av frivilligheten blir ofte undervurdert. I rapporten kan vi lese at «Tall fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at staten i 2013 bevilget 4,7 milliarder til frivilligheten. Samtidig skapte frivillig og ideell sektor verdier for 174 milliarder kroner. Det er mildt sagt valuta for pengene. I barne- og ungdomsorganisasjonene, som typisk har få ansatte og mange ivrige frivillige, er gevinsten sannsynligvis enda større.»
På det økonomiske området er resultatene i rapporten ikke like positive. Økningen i støttebeløpene de siste årene blir straks spist opp av medlems- og prisvekst. Svakere rammevilkår går ut over aktivitetstilbudet, og LNU er bekymret for utviklingen. En av de største utfordringene organisasjonen peker på er å skaffe lokaler til barne- og ungdomssamlinger. «Jakten etter lokaler har blitt en tidstyv og et pengesluk for barne- og ungdomsorganisasjonene», kan vi lese. LNU karakteriserer utfordringene en del opplever som «en mislykket politikk for lokal frivillighet».
Jeg synes dette perspektivet er spesielt interessant i lys av de sakene jeg har tatt opp her på bloggen det siste året. Hvilke reelle muligheter har engasjerte ungdommer til å bedre rammevilkårene for den organisasjonen de er engasjert i? Staten ser ut til å mene at om de starter inntjenende dugnadsvirksomhet skal de regnes som arbeidstakere, det skal betales minstelønn og arbeidsgiveravgift, og opprettes en stor administrasjon for å ivareta alle formalitetene. Forsøker de å få støtte fra næringslivet er beløpsgrensen for fradragsberettigede gaver fra bedrifter fortsatt bare 25.000,-. Det kan se ut til at de er henvist til å vente på midler fra staten, og bruke mesteparten av sin fritid på å ringe rundt til skoler og kulturhus som vil låne dem gratis fasiliteter. Rapporten fra LNU tar fram eksempler på hvordan ungdomsorganisasjoner måtte ringe 50(!) skoler for å finne et sted å samles.
Mulig å tenke nytt
I BCC er det de siste årene tatt omfattende grep for å legge til rette for at barne- og ungdomsaktivitet skal ha gode og romslige rammer. I likhet med de fleste andre som engasjerer seg i dette erfarer BCC og de ulike barne- og ungdomsorganisasjonene BCC-medlemmene engasjerer seg i at dette koster penger. Innsamling og dugnadsvirksomhet har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og lyset denne virksomheten har blitt framstilt i har sjelden vært veldig flatterende. Derfor hilser jeg rapporter som «Ung frivillighet 2016» velkommen. Jeg håper rapporten kan bidra til å øke forståelsen for verdien av frivillighetens rolle i samfunnet. Kanskje den også kan åpne øynene for at det er mulig å tenke nytt om hvordan rammene for barne- og ungdomsfrivilligheten kan legges til rette, slik at engasjert ungdom slipper å ta 50 telefoner hver gang de skal arrangere en samling!
