Oslofolk bidrar ikke med noe annet i samfunnet enn å flytte penger som er skapt på Vestlandet. Nord-Norge hadde hatt det mye bedre om vi kunne delt landet syd for Bodø så de kunne beholdt havets rikdommer for seg selv. På den annen side – alle utenfor Oslo og Akershus er bare for provinsielle bønder å regne.
Som gutt satt jeg om sommeren gjerne på brygga i Gamle Hellesund og så på båttrafikken. Innimellom kunne vi observere skippere som åpenbart ikke hadde særlig lang erfaring fra båtlivet. Vår vanlige kommentar i guttegjengen var at denne båtføreren helt sikkert var en «idiot fra Oslo». Dette var noe vi mente i fullt alvor. Oslofolk hadde ganske enkelt ingen peiling på båt og sjømannskap. Derfor var det en stor overraskelse for meg når jeg ble litt eldre og oppdaget at Oslofjorden gikk helt inn til Oslo by, og at man der faktisk hadde mange av landets største båthavner.
– Det var synd at Sørlandet aldri klarte å få et livskraftig næringsliv, sa en venn av meg en dag vi satt og spiste middag. Jeg ble litt overrumplet. Riktignok har jeg bodd i Osloregionen de siste 30 årene men innerst inne lever det fortsatt en liten sørlandspatriot i meg. At det sto så dårlig til på mine barndoms trakter visste jeg ikke. Så jeg måtte nesten høre hva han tenkte på. – Nei, her i Bergen har vi jo for eksempel rederfamiliene, svarte han. – Slike økonomiske lokomotiver ble det jo aldri noe av på Sørlandet.
Det er nok mulig at familiene Ugland, Mosvold og Rasmussen ville være litt uenig i dette. Men som mine lesere kanskje skjønner var mannen altså bergenser. Å forklare en bergenser at det finnes noe som helst av verdi utenfor et par mils omkrets av Puddefjorden er nok ganske fånyttes.
Når det gjelder lokalpatriotisme er likevel ikke bergensere enestående. Jeg har venner på Vestlandet som stadig forteller meg at kornåkrene og granskogene på Østlandet egentlig ikke er Norge. Det er fjord og fjell som er vår norske landskapsarv. – Utlendinger burde ikke få lov til å si at de har vært i Norge før de har kommet seg til Vestlandet, sier de. Så fortsetter de i fullt alvor med å forklare at hvis de fire vestlandsfylkene fra Rogaland til Møre hadde løsrevet seg fra resten av landet ville de blitt verdens mest velstående nasjon. Og resten av landet ville havnet i dyp trøbbel. – Dere inne i Osloregionen gjør jo ikke noe annet enn å sløse bort de pengene som vi skaffer på Vestlandet gjennom olja og fisken, sier de.
Men straks noen nevner fisken våkner en annen landsdel, nemlig Nord-Norge. Jeg kan formelig høre hvordan mine venner fra den landsdelen snøfter foraktelig. – Fæsk! De é ingen sør for Bodø så veit ka fæsk é få nåkka, sier de. Og så drar de i vei om Barentsregionen og Lofoten og turismen og nordlyset og nordnorsk gründerånd, så en stakkars østlending blir fristet til store mindreverdighetskomplekser. Men det blir med fristelsen. Og den går snart over.
– De er så provinsielle i tankegangen i resten av landet, sier Oslokvinnen som sitter på fortausrestauranten og nipper til sin Mocha Latte Caramello Light Decaf. – Vi lever faktisk i det enogtyvende århundre! Innovasjon, teknologi, utdanningsinstitusjoner, servicenæringer og kulturliv har mye mer å si for nasjonen enn de der bøndene og fiskerne ute i landets avkroker, sier hun.
For en som er vokst opp på Mørekysten ser det ut til å være den mest naturlige sak i verden å gi en østlending en god leksjon i sjømannskap, selv om møringen aldri har satt sine ben i en båt og østlendingen har drevet med seiling hele livet. En ung mastergradstudent fra Oslo skjønner på sin side mye mer om økonomi enn en beskjeden bedriftsleder på Sørlandet. Selv om sistnevnte leder en milliardbedrift. Og at ingen utenfor Ring 3 i hovedstaden har noe som helst meningsfylt å tilføre om valget i USA skjønner vi alle.
Når jeg besøker venner i Stavanger får jeg rett som det er en grundig og til tider litt overbærende forklaring om hvor mye bedre rekene er i Stavanger enn i Kristiansand. Slikt er vanskelig å svelge. Det er rett og slett en personlig fornærmelse som gjør adskillig mer inntrykk enn beskyldninger om skatteparadiser og kompliserte selskapsstrukturer. Derfor gir jeg på min side tydelig uttrykk for at tråleren sannsynligvis har sopt med seg reker langs hele Norskerenna, og at den like gjerne kunne gått til kai i Kristiansand som i Stavanger. At havforskerne visstnok mener rekestammen i Skagerrak er forskjellig fra den i Nordsjøen får så være. Ingen skal få komme og fortelle meg at det fins bedre reker enn de jeg får i Kristiansand!
Jeg finner ofte diskusjon og debatt ganske underholdende. I tillegg er det gjerne opplysende og lærerikt å utveksle meninger. I det øyeblikket diskusjonen får et lokalpatriotisk snev nullstilles likevel alt slikt. Da er selv de beste og mest gjennomtenkte rasjonelle argumenter fånyttes. Lærdommen i dag er derfor denne: Diskuter aldri med en lokalpatriot. Spesielt dersom du er lokalpatriot selv. Det blir nemlig en diskusjon ingen kan vinne!
