Er vi mennesker kun et produkt av miljø eller det vi kaller omstendigheter? Er vi hjelpeløst prisgitt de ytre forhold? Gjennom hele menneskehetens historie har det pågått en kamp mellom det onde og det gode. I dette gjesteinnlegget deler Harald Almås noen tanker om temaet.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Bibelen lærer oss at vi ikke skal la oss beseire av det onde, men derimot overvinne det onde med det gode. Det tydeligste vitnesbyrd om denne åndskamp finner vi i den såkalte bergpreken i evangeliet etter Matteus. Jesus taler der om å vende det andre kinn til om vi blir slått, om å elske sine fiender og om å be for sine forfølgere. Har vi virkelig i den praktiske hverdag slike valg, eller er dette utopi? Fra ulike kulturer finnes gode eksempler på at man til og med i ekstremt vanskelige livsforhold kan velge det gode framfor å bli beseiret av ondskap.
Fra overleveringer etter den greske filosofen Sokrates kan vi lese at han var en menneskevenn helt til sin siste dag. Ingen kunne berøve ham denne innstilling til sine medmennesker. Han ble dømt for gudsbespottelse siden han forholdt seg til den guddom som talte i hans indre – det han kalte den indre stemme. Dette var en motsetning til den aksepterte gudsdyrkelse i den tids Hellas. Hans disipler klaget over sin mesters skjebne og ynket at han var dømt til å dø uskyldig. Sokrates viste likevel en indre frihet til å tenke annerledes. Historien forteller at han stilte motspørsmålet: «Ville dere heller at jeg skulle dø skyldig?» Han måtte drikke fra et beger med gift og møtte sin død med stor sinnsro og uten hat.
Psykiater og nevrolog Victor Frankl var en av de forholdsvis få som overlevde fangenskap i konsentrasjonsleiren Auschwitz Birkenau og har beskrevet hvordan han midt i ydmykende og ekstremt vanskelige forhold kunne velge å tenke positivt og bli drevet av det han kaller kjærlighetens makt. Han forteller også om medfanger som valgte å hjelpe andre fanger med mat og klær til tross for at de selv var døden nær av mangel på det samme. Dette, sier han, er eksempler på indre valgmuligheter som ingen kan ta fra et menneske. Han formulerer seg omtrent slik: «Når man vet hvorfor, kan man gjennomleve et hvilket som helst hvordan».
Jeg synes følgende sitat fra en av Frankl’s tekster kan være tankevekkende:
«Some details of a particular man’s inner greatness may have come to one’s mind, like the story of the young woman whose death I withnessed in a concentration camp. It is a simple story. There is little to tell and may sound as if I had invented it; but to me it seems like a poem.
This young woman knew that she would die in the next few days. But when I talked to her she was cheerful in spite of this knowledge. «I am grateful that fate has hit me so hard,» she told me. «In my former life I was spoiled and did not take spiritual accomplishments seriously».
Vinteren 1978 ble den 74 år gamle Sigurd Bratlie fengslet mens han var på en misjonsreise i Bagdad og gjennomlevde meget kummerlige og krevende soningsforhold. Myndighetene i Irak trodde han var spion. Han var den gang forstander i BCC. Under et strengt fengselsregime opplevde han å bli avholdt og elsket av de andre innsatte slik at han ved frigivelsen etter nesten fem måneder ble båret på gullstol av de andre innsatte i fengslet. Han hadde dag for dag valgt å være god både mot sine medfanger og vokterne, og dette gjorde sterkt inntrykk på alle i hans nærhet.
Selv tenker jeg at som kristen har jeg en ekstra hjelp til å være god ved det eksempel Kristus har etterlatt oss. Han talte mildt til kvinnen ved brønnen, og han viste godhet mot henne som i henhold til Moseloven skulle steines. Han hadde den store frihet midt i det å henge på et kors å be for dem som hadde korsfestet ham. Menneskets indre frihet kan ingen hindre!
Av: Harald Almås, Stord
