Tidligere i år skrev jeg en serie innlegg om BCCs organisasjon og vedtekter, og nevnte blant annet at foreningens vedtekter er gjennomgått og endret flere ganger i årenes løp. Siden det begynner å bli en del år siden sist dette ble gjort har BCC denne våren satt i gang en ny gjennomgang og oppdatering av vedtektene.
Snart 10 år siden sist
Det er Finn Åge Ødegård, styremedlem i BCC, som leder arbeidet. Han forteller at resultatet av gjennomgangen og eventuelt forslag til reviderte vedtekter skal presenteres på møte i representantskapet tidlig i juli. – Det kreves enstemmighet i representantskapet for å få godkjent endringer i vedtektene så det er svært viktig at vi gjør en solid jobb med saksforberedelse slik at det er et grundig gjennomarbeidet forslag som legges fram, sier han.
Ødegård nevner at det er snart 10 år siden forrige gang foreningens vedtekter ble gjennomgått grundig. Siden menigheten er en organisasjon i stadig utvikling er det viktig å ta en slik gjennomgang med jevne mellomrom for å sikre at vedtektene tjener formålet og medlemmene på best mulig måte.
– Vi har blant annet hatt et sterkt økende fokus på arbeid blant barn og ungdom de siste 15 årene, sier Ødegård. – I den forbindelse ønsker vi å se om dette bør påvirke utformingen av vedtektene. Vi vil for eksempel se på om vi bør formalisere mer av fokuset vi har på å motvirke overgrep og usunnhet overfor barn, slik det nå i økende grad gjøres ellers i samfunnet. Har vi ikke orden på dette i egne rekker må vi innse at det kan føre til at mennesker kan lide overlast. Selv om vi i 20 år har hatt en bevisst policy i forhold til omsorgssvikt og ulike overgrep, er vi ikke blinde for at slike forhold kan forekomme i vår menighet. Vi ser det som viktig nå å få gjennomgått om det er behov for å presisere og skjerpe slike forhold også i vårt formelle rammeverk.
Ødegård understreker at det aller viktigste naturlig nok er det praktiske arbeidet med holdninger og kunnskap om slike forhold, men som styremedlem er han også opptatt av at den formelle basisen er på plass.
Trosgrunnlaget blir aldri endret
Tros- og verdigrunnlaget er han imidlertid tydelig på at BCC ikke har tenkt å endre. – Vi lytter til tilbakemeldinger og kritikk i alle praktiske og formelle forhold og lærer i økende grad ved det, sier han. – Men når det gjelder trosgrunnlaget, vår kristelige profil og det vi står for av verdisyn så er ikke det noe vi tilpasser ut fra kritikk, opinion og hva som er populært i samfunnet. BCC er heller ikke en folkekirke i den betydning at vi har noe mål om å romme mennesker som ikke deler vårt trosgrunnlag og våre verdier. At svært mange mennesker her i verden velger et annet tros- og verdigrunnlag er jo en helt ærlig sak og det er jo da naturlig at man finner en menighet eller organisasjon som står for det man selv ser som viktig. Vi ønsker på vår side å være tydelige på hva vi står for, så får man selv velge om man ønsker å være en del av dette eller om man vil finne noe annet.
Ifølge Ødegård kan temaet om hvem som regnes som medlemmer også være aktuelt å se nærmere på i forbindelse med gjennomgangen av vedtekter. Han nevner at dette handler igjen om trosgrunnlaget. – Fra tid til annen opplever vi et lite antall mennesker som med all tydelighet viser for alle at de ikke deler vårt trosgrunnlag men som likevel av en eller annen grunn ønsker å bli værende i menigheten, sier han. – Slik kan vi ikke ha det i lengden. Er man medlem av Høyre forventes det at man deler Høyres grunnleggende verdisyn. Gjør man det tydelig for hele partiet at man i stedet ønsker å drive SV-politikk har man ikke noe framtid i Høyre. Slik bør det også være hos oss. Kanskje betyr det at vi må ha en tydeligere eksklusjonsparagraf. Jeg vil gjerne presisere at jeg her ikke snakker om det å ha ulike meninger eller om å komme med kritikk. Jeg snakker om det å leve slik at man over tid viser åpent og med all tydelighet at man ikke deler menighetens trosgrunnlag. Det er mulig at våre vedtekter bør bli klarere på at slike ikke kan være medlemmer, og dette vil vi se nærmere på, sier Ødegård.
Bør være naturlig
For min egen regning vil jeg nevne at jeg støtter hans syn på dette, og det bør etter min mening også være et mål å få en prosess som blir så naturlig og så lite konfliktfylt som mulig på dette området. Det ene er at det bør være helt naturlig å velge noe annet dersom man ikke kan stille seg bak det BCC står for. Det andre er at gjør man et slikt valg bør det ikke behøve å oppleves som noen stor konflikt. Som jeg har sagt før ønsker i hvert fall jeg på min side å ha så godt forhold som mulig til mennesker som velger noe annet. Men det må samtidig være helt klart at velger man bort menighetens trosgrunnlag, og gjør dette synlig for alle, kan man ikke forbli medlem.
Det er mange ulike mennesker som er innom BCCs kristelige samlinger. I dag kan det til en viss grad være slik at har man gått på møter en tid begynner man å regne seg som medlem selv om man aldri egentlig har stilt seg bak trosgrunnlaget. Har man da en vedvarende livsførsel som med all tydelighet viser dette vil man før eller siden også i dag oppleve at man ikke føler seg velkommen i menigheten. Vi ser at noen av de som opplever dette stiller opp i media i egenskap av å være tidligere medlemmer, og mener seg å være blitt behandlet dårlig av menighetens ledelse. Det kan synes som de forventer at det å være medlem er en rettighet man har uansett hvilke verdivalg man gjør. Slik er det jo ikke. Medlemskap må være forbeholdt de som deler trosgrunnlaget. Så enkelt er det.
Selv er jeg spent på hva som kommer ut av gjennomgangen BCC nå har satt i gang, og ser fram til å høre resultatene fram mot sommeren. Det kan nok heller ikke utelukkes at jeg skriver noe mer om temaet her på bloggen, så følg med!
Andre relevante innlegg:
