I denne delen av intervjuet med Dagfinn Lindberg snakker han om hva han setter pris på hos sine ansatte, hvordan han er som leder, og hvilke verdier han ser som viktige i livet.
Lojalitet nummer én
Gjesteinnlegg – Inge Almås: – Hvilken egenskap setter du mest pris på hos en ansatt?
– Lojalitet er nummer én for meg. Med lojalitet mener jeg at man går hundre prosent inn i sine oppgaver og arbeider fullt ut for arbeidsgivers beste. Jeg ser etter mennesker som ser en fremtid i det å bygge og skape, og ikke bare «er innom». Engasjerte arbeidere er ofte ikke redde for å si tydelig fra når det er behov, og gjerne også komme med forslag når de ser utviklingsmuligheter. Når dette er bunnet i et positivt engasjement blir det en stor hjelp til å bringe selskapet framover.
Her blir Dagfinn litt ettertenksom. – Et fenomen jeg har merket meg er at faglig flinke folk ikke nødvendigvis er gode ressurser for bedriften hvis de ikke vil tilpasse seg bedriftens kultur, sier han. I et selskap som vårt er vi avhengig av mennesker som ikke bare fungerer godt på egenhånd, men som evner å tilføre teamet verdi. Slike setter jeg stor pris på.
Løsningsorientert
– Hva vil du si er din sterkeste og svakeste side som leder?
– Å vurdere seg selv er ikke alltid så lett, svarer Dagfinn. – Jeg opplever meg selv som en løsningsorientert person, og tror kanskje det er en sterk side. For øvrig liker jeg godt å arbeide, og det er ingen ulempe i dette faget.
– Når det gjelder mine svake sider har jeg behov for å bli flinkere til å lytte til den enkeltes behov. Det å sette av nok tid til den enkelte er noe jeg arbeider aktivt med å forbedre.
Meningsløs kritikk
– Ditt selskap er blitt kritisert for å bruke underleverandører som benytter seg av frivillig innsats. Hvordan oppfatter du denne kritikken?
Det skyer litt over i ansiktsuttrykket hans. – Jeg oppfatter denne kritikken som meningsløs, kommer det kontant. – Vi har brukt mye tid og ressurser på å sikre at vi arbeider på lovlig vis sammen med de leverandørene som benytter frivillig innsats. Vi betaler jo markedspriser til disse leverandørene og det kan ikke argumenteres for at vi ødelegger ett marked.
– Det man også fort glemmer er at disse leverandørene skaper en fantastisk arena for å bli kjent med arbeidslivet og bransjen. Mange av disse frivillige blir inspirert til å gå videre håndverksfaget, og ender opp som dyktige medarbeidere i utallige bedrifter rundt omkring. Jeg opplever det som utrolig sneversynt å bruke store ressurser og mye energi på å kritisere disse aktørene. Det er nok av problemer i denne bransjen som hadde fortjent oppmerksomhet i stedet.
Ikke i steinalderen
– Imens mange andre bransjer blir mer og mer teknologidrevet er entreprenørbransjen fortsatt preget av mye godt gammeldags håndverk. Tror du dette vil endre seg framover?
Dagfinn lar blikket gli fra den doble dataskjermen via videokonferanseutstyret til nettbrettet og mobiltelefonen på skrivebordet. – Vi lever jo ikke helt i steinalderen heller da, flirer han. – Men ja, jeg tror absolutt bransjen står overfor en stor endring her. Jeg tror teknologiutviklingen vil føre oss inn i en mer industriell og montasjebasert arbeidsform, der fagkompetansen først og fremst brukes til å skape moduler som senere monteres på byggeplassen med minimal tidsbruk. Gror vi fast i tradisjonelt håndverk vil vi neppe klare å henge med.
– Du er nå i gang med et stort prosjekt som skal gå over en god del år. Har du gjort deg noen tanker om hva du vil drive med når prosjektet en dag står ferdig?
Han ler. – Det spørs jo om jeg klarer å holde skuta på rett kurs da, ellers kan jeg bli arbeidsledig lenge før prosjektet er ferdig, sier han. – Men jeg har svært stort tro på selskapet, og tror vi vil kunne utvikle det til å bli en betydelig aktør i bransjen. For min del har jeg så stor tro på dette at jeg også har planer om å gå inn på eiersiden om ikke lenge. Min horisont er altså langsiktig når det gjelder ILC Construction.
Bokorm
– Hvis du virkelig skal koble helt ut og slappe av, hva gjør du da?
Jeg får ikke inntrykk av at avslapping har veldig høy prioritet hos Dagfinn for tiden. Men han velger å ta spørsmålet seriøst. – Jeg liker veldig godt å lese bøker, og da særlig historiske krigsdramaer, svarer han. Kanskje har jeg en godt utviklet evne til å leve meg inn i handlingen, og jeg klarer å koble ut alt som ellers kverner i hodet. Conn Igguldens serie om Cæsar er eksempel på litteratur som jeg finner veldig engasjerende, og som senker hjerterytmen betraktelig.
– Har du håp om at noen av dine egne barn går i dine fotspor når det gjelder yrkesvalg?
– Det ville jo være veldig moro! To av mine sønner er faktisk på god vei, den ene blir forhåpentligvis svenn til sommeren. Men ellers er det jo også greit å ha litt spredning i familien når det gjelder yrkesvalg
Barn og unges oppvekst viktig
– Jeg får stille det samme spørsmålet til deg som jeg gjør til alle som jeg intervjuer: Hvis du fikk 15 minutter på FNs talerstol, hva ville du snakket om?
Å se for seg Dagfinn på FNs talerstol er egentlig en ganske morsom tanke. Han ville neppe gli umerkelig inn i diplomatmiljøet, men han har en energi og drivkraft med seg som gjør at han blir lyttet til. – Da ville jeg snakket om viktigheten av å legge til rette for barns og ungdoms oppvekst, sier han. Barne- og ungdomsårene går veldig fort og det samfunnet legger ned av ressurser for å skape en positiv utvikling i disse årene tror jeg gir en veldig god gevinst. Alle vet at å forebygge rus og kriminalitet, skape et positivt samfunnsengasjement og en sunn utvikling, er mye mer lønnsomt enn å rehabilitere mennesker. Likevel har dette arbeidet etter min mening alt for lite fokus i samfunnet. Så det ville jeg gjerne fått sagt noe om, avslutter Dagfinn.
Han strekker seg etter hjelmen, og rusler ut døra til byggeplassen. Noen trenger å snakke med sjefen. Jeg er glad sjefen er Dagfinn, og ikke meg.
Av: Inge Almås
