Johan O. Smith og Elias Aslaksen benevnte gjerne menigheten som «Den uorganiserte forsamling» i offisielle sammenhenger den første tiden. I dag er menigheten en veldrevet forening, et registrert støtteberettiget trossamfunn med vigselsrett og egen TV-kanal. Har menigheten organisert seg bort fra den ånd og grunntanke som Johan O. Smith sto for?
Grundighet og orden
Alt som er sagt og skrevet om Johan O. Smith peker på en mann som utpreget seg ved sin nøyaktighet, grundighet og orden. Hans nedtegnelser fra kjøpet og byggingen av lokalet i Horten i 1922 viser et høyt fokus på at de som var i menigheten kunne ha tillit til at pengesakene og eiendomsforholdene var i orden. Han var så langt jeg vet den første i menighetens historie som privat pantsatte personlig eiendom og lånte penger for å kunne bidra til finansieringen av lokalet. Under byggingen førte han grundige regnskaper og holdt nøye kontroll på hva penger ble brukt til. Som jeg har vist i mitt første innlegg i denne serien ble det etter hvert også nedfelt protokoller på hvordan ansvarsforholdene knyttet til lokalet var organisert. Det Smith etterlot seg av dokumentasjon viser at han ønsket i alle forhold at menighetens virksomhet skulle være korrekt både overfor myndigheter og overfor menighetens medlemmer.
Når Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith videreutviklet disse prinsippene i forbindelse med kjøp og utvikling av Brunstad på midten av 50-tallet, må vi gå ut fra at dette var i Smiths ånd. Det er vanskelig å se for seg at han ville ønsket noe annet enn at det skulle være orden i strukturer og ansvarsforhold når menigheten begynte å få store og verdifulle eiendommer. «I en by hvor det er en god tilsynsmann er det også god orden» skriver han allerede i 1907. For meg er det ganske åpenbart at å ordne og organisere de formelle strukturene i en menighet slik at juridiske, økonomiske og eiendomsmessige forhold kan ivaretas, er helt i tråd med Smith og Aslaksens intensjoner.
Enhet i forsamlingen
Når vi går dypere inn i menighetens litteratur og ser hva Smith og Aslaksen har skrevet om organisering og orden, er det ganske tydelig at deres motstand mot organisering gjaldt i forbindelse med den oppbyggelige virksomheten og medlemmenes deltakelse i denne. Den organiseringen de uttrykker kritikk mot i sine tekster er organisering som motsetning til enhet i forsamlingen. De peker på at det er trosgrunnlaget og det felles behovet for å oppbygges på dette som må knytte medlemmene sammen til en menighet. Dersom dette grunnlaget ikke er til stede er det ikke lenger enhet i forsamlingen. Da griper man gjerne til å organisere medlemmene for å knytte dem til forsamlingen på den måten, men all verdens organisering kan ikke frambringe denne enheten.
I Smith og Aslaksens tekster leser vi om hvordan de som vil bidra i oppbyggelsen næres, dannes og vokser fram innenfor den friheten som er i menigheten. Det var denne friheten og enheten de var så opptatt av, og som de for alt i verden ikke ville organisere seg bort fra.
Poenget understrekes også av det forholdet Smith hadde til andre forsamlinger. På den ene siden går han i litteraturen ikke av veien for å rette kritisk søkelys på praksis som ikke er i tråd med Bibelens lære. I denne forbindelsen skriver han nettopp om det å forsøke å organisere seg til enhet i forsamlingen og hindre den frie oppbyggelsen. På den annen side advarer han mot å tale nedsettende om andre forsamlinger. «Derfor, være ikke selvklok, men frykt; for ikke alt arbeid er lagt på våre skuldre, så andres arbeid skulle være verdiløst» skrev han i 1922. Jeg leser hans tekster slik at han ikke var opptatt av forsamlingenes juridiske struktur og organisasjon, og Gud ser neppe på om medlemskapet er i BCC eller andre forsamlinger når han vil bruke en person i sin tjeneste. Men når strukturen og organisasjonen hindret den frie oppbyggelse og åndens virkning i det enkelte medlem, da sparte heller ikke Smith på kruttet.
Uorganisert oppbyggelse
For alle som ønsker å bli forvandlet av Ånden, slik Paulus skriver i 2. Kor. 3, 17 – 18, er den oppbyggelige virksomheten like fri og uorganisert i BCC i dag som den var på Johan O. Smiths tid. BCC er ikke en forsamling der det er etablert en organisasjon av betalte forkynnere. Det finnes ingen forhåndsdefinerte temaer for våre oppbyggelige samlinger, hverken lokalt eller på de internasjonale konferansene. Det finnes ingen forhåndsoppsatt talerliste. De som deltar kommer fram med det de har på hjertet, når de kjenner det riktig. Menigheten er en deltakermenighet, der ingen organisering og struktur hindrer den enkeltes tjeneste og utvikling. Det vokser stadig fram nye unge mennesker som går inn i oppgaver og oppbyggelse med liv og lyst, uten at noen har utpekt dem til det. Når medlemmene samles til møter er det like interessant og spennende for alle å høre hva den enkelte bringer fram, for ingen organisasjon har lagt føringer på dette.
I sentrum av Johan O. Smiths ånd
For meg er dette så midt inn i sentrum av Johan O. Smiths ånd som det kan få blitt. Er vi en organisert, veldrevet forening og juridisk enhet? Ja! Er vi også en uorganisert deltakermenighet der hvert enkelt medlem kan utfolde seg og utvikle seg fritt i den oppbyggelige virksomheten? Ja, så absolutt! Skulle menigheten bevege seg bort fra denne uorganiserte friheten og enheten kan jeg for min del si her og nå at da melder jeg meg ut! Da ser jeg ingen hensikt i å være medlem lenger. Heldigvis er det ingenting som tyder på at det går i den retning, tvert imot!
I mitt neste innlegg i denne serien vil jeg komme nærmere inn på definisjonen av det å være medlem i BCC, og forholdet til de som forlater menigheten. Følg med!
Andre innlegg i serien:
