I dag er jeg på Kypros. Den opplysningen får vel noen journalister til å sette kaffen i vrangstrupen antar jeg. Det er likevel et ganske alvorlig tema som opptar meg i dag. Fra hotellet kan jeg nemlig høre engelske jagerfly ta av med kurs for Syria. Ja, du tenker riktig; jeg er en forsvarsvenn.
IS bombes
England har base for sine jagere like i nærheten her. Frankrike har hangarskip på vei, og Tyskland er engasjert. Bombingen av Syria er i gang. IS er under angrep fra luften, men det er også uunngåelig at konsekvensene for sivilbefolkningen blir nesten ufattelige. Hvordan skal jeg som en nordmann uten relasjoner til Syria og uten spesiell utenrikspolitisk kompetanse forholde meg til dette?
Den skarpsindige professoren Janne Haaland Matlary skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv 9. november: «Et ekte samfunn er noe vi elsker, faktisk så mye at vi kan dø for det«. For min del er dette en god basis som jeg kan bygge min forståelse av konflikten på.
Verdt å forsvare
For meg står det grunnleggende verdi- og menneskesynet som er bygget opp i Norge og Europa som noe som er verdt å forsvare. Jeg tror ikke det norske og europeiske samfunnet er uten skavanker, og det har jeg vel også vært inne på i noen av mine blogginnlegg. Vi kan si mye om fjerning av kristne verdier, mangel på toleranse og negativ utvikling på flere områder. Tross alt står likevel respekten for menneskets verdi veldig høyt. Religionsfriheten står sterkt sammenlignet med resten av verden, og vi har en reell ytringsfrihet som til og med gjør det mulig for meg å nå tusener av lesere hver dag. Mulighetene for personlig utvikling, personlig valgfrihet er fortsatt bedre i Europa enn de fleste andre steder i verden. Vi tar vare på våre innbyggere på en måte som få andre kan sammenligne seg med.
Disse verdiene har ikke kommet av seg selv. Det har kostet utallige menneskeliv, gjennom hundrevis av år. Fremdeles er det ikke mer enn 75 år siden mange nordmenn og europeere gav livet sitt for å forsvare det samfunnet de elsket.
Det er temmelig naivt å tro at vi i dag kan beholde vårt samfunn og våre verdier hvis vi ikke er villige til å forsvare dem. I praksis må det nødvendigvis bety at Europa må ha en konsekvent og sterk utenriks- og forsvarspolitikk. Noen av de utfordringene vi opplever både i Syria og Europa i dag synes å være konsekvenser av at vi ikke har tatt dette inn over oss. For en politiker kan det være lite populært å ta til orde for å gå til aksjon i et land fjernt fra vår trygge norske fjellheim. Det kan kreve stort mot å reise seg opp og si at vi må styrke vårt forsvar i en tid der opinionen synes å gå i motsatt retning. Likevel er det mennesker med slikt mot vi kan takke for det samfunnet vi har i dag.
Grunnleggende verdier under angrep
En del av mine lesere har kanskje fått med seg at jeg har betydelig respekt for professor Niall Fergusons tanker om utviklingen i den vestlige sivilisasjonen. Han har i en rekke artikler denne høsten påpekt at Europas grunnleggende samfunnsverdier er under angrep. Jeg tror han har rett i dette.
For meg er det ingen konflikt mellom det å være åpen for mangfold og det å forsvare sine verdier. Jeg tror vi har mye å lære av mennesker som ikke tenker likt som oss, som har andre impulser og andre syn på sakene. Men det betyr ikke at vi skal gi opp vår kultur, våre tradisjoner og våre samfunnsverdier. Å lære av andre er ikke det samme som å bli dominert av andre. Vi har en norsk og europeisk kulturarv, vi har tradisjoner og ikke minst grunnleggende samfunnsverdier som vi absolutt ikke bør gi slipp på.
Det bildet gjelder også motsatt vei. Integrering er ikke det samme som assimilering. Jeg tror på god integrering av mennesker fra andre kulturer i vårt samfunn, og jeg tror de har mye å tilføre oss. Gjensidig respekt mellom vår kultur og andre kulturer kan neppe skade oss, tvert imot. Når våre grunnleggende verdier står under angrep mener jeg imidlertid at vi må ha klare holdninger.
Opinionen har snudd
Europa opplever nå situasjonen i Syria på kroppen på en helt annen måte enn vi gjorde for bare et halvt år siden. Tonen fra mange ledende politikere i England, Tyskland og Frankrike er en helt annen i dag enn den var før sommeren. Slik er det også hjemme i Norge. Nå har opinionen snudd, og det er lettere å stå opp og kreve aksjon. Sett i dagens lys er det vel ikke så vanskelig å se at dette kommer noe sent.
Å framstille en beslutning om å gå inn i en krig eller konflikt som enkel ville være dumt. Det er gjerne et nesten umulig valg, der mange uskyldige mennesker vil lide nesten samme hva man gjør. Derfor vil jeg ikke påstå at det finnes noen enkel løsning. Likevel tror jeg hensynet til opinion og popularitet i slike saker kan ha en tendens til å overskygge viktigheten av å bygge et forsvar for våre verdier. Slik bør det ikke være.
Vekker
Syria-konflikten er en vekker for de fleste av oss. Det blir likevel neppe den siste konflikten der våre europeiske samfunnsverdier blir utfordret. Det er ikke umulig at vi i økende grad framover blir nødt til å stille oss spørsmålene: Hvor høyt elsker vi egentlig vårt samfunn? Hvor sterkt er vi villige til å forsvare det?
