Terrorhendelsene i Paris i går kveld rystet en hel verden. Mine tanker går til de familier som har mistet sine nærmeste, og de som har venner eller familiemedlemmer som nå er hardt skadd. I dag er min kone Heidi og jeg deltakere på et arrangement med mange hundre ektepar på Oslofjord Convention Center. Siden Kåre J. Smith også skulle være på arrangementet ønsket jeg gjerne å høre hans tale til oss i formiddag før jeg skrev dette innlegget.
Han nevnte hendelsen i Paris, og fokuserte på Johannes Evangelium 17:22. ”Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett”. Kan vi bare samle oss og bli enige om både mål og virkemidler er det ingen vanskeligheter eller utfordringer vi ikke er i stand til å løse. Dette er en universell utfordring som gjelder både geopolitiske spørsmål, nasjonale diskusjoner, utfordringer i nabolaget, men ikke minst også forholdene i familielivet. Kåre J. Smith fortsatte med å minne om hvordan Paulus formante filipenserne til ikke å ”være seg selv nok”. Han leste fra Fil. 2:8 om Jesus som fornedret seg selv. Når man vil fremme seg selv og sine egne interesser så vil det skje på bekostning av fellesskapets interesser. Dette er roten til politisk kaos, men er også den samme roten til uryddige og konfliktfylte familieforhold. Den som bare lever for å ha gode dager selv mangler egentlig noe å leve for. Det gir ingen lykke i livet.
Problemstillingen er universell og kan bare løses ved at hver enkelt tar utfordringen alvorlig på det personlige plan. Personlig har det for meg vært skuffende, og nesten slitsomt å følge med de siste ukers politiske debatt i Norge. Det er åpenbart at enkelte politikere er mer opptatt av å markere seg selv enn å løse et alvorlig samfunnsproblem knyttet til flyktningkrisen.
Når jeg i dag tenker på Paris, så har jeg den samme vonde følelsen som jeg fikk 22. juli 2011. Vi ble den gang selv rammet av et hat og en brutalitet som har gjort et uutslettelig inntrykk i alle fall på meg. Den dagen var nok mange fylt med frykt og sinne. Den smerte, frustrasjon, sorg og sinne som franskmenn i dag føler bør være en del av oss, selv om dette angrepet har skjedd hos vår gode nabo i stedet for hos oss selv.
Dessverre er det også en stor fare for at slike hendelser resulterer i økt polarisering istedenfor en bredere og dypere enighet om å slå ring om våre verdier. La oss derfor lytte til apostelen Johannes om at vi skulle føres nærmere hverandre og bli ett i alle våre situasjoner og prosesser. Da vil vi stå langt sterkere både som nasjon, familie og menighet.
