De som har fulgt bloggen har sikkert fått med seg at jeg har invitert en del ungdommer til å skrive noen gjesteinnlegg av og til. Denne gangen har jeg fått et innlegg fra Nora Risnes (17), fra Stord. Hun skriver om en tur til Israel, og det høres ikke ut til å være et dumt reisemål… Så da gir jeg ordet til Nora.
For en tid tilbake reiste jeg en tur til Israel sammen med en ungdomsgruppe fra Stord. Vi som deltok på denne turen fikk en opplevelse for livet! Spente ansikt, billettkontroller, sikkerhetskontroller og en aldri så liten treningsøkt, er ord som beskriver selve reisen ned veldig godt. Med sommerfugler i magen, satte vi bena på Israelsk jord for første gang.
De første dagene ble brukt til sightseeing i Jerusalem. Vi besøkte Klagemuren, de fire kvartalene, markedene, Oljeberget, Gethsemane-hagen, og mange andre steder. Selv om det bare var kort tid siden Gaza-krigen var gatene rolige, men likevel ikke tomme og vi kjente oss trygge. Nesten en slags hjemmefølelse, selv om det til enhver tid var bevæpnet politi og soldater i nærmeste nærhet. Turen gikk videre til Dødehavet, og det er definitivt det rareste jeg har opplevd! At en flyter litt over gjennomsnittet er velkjent, men at man flyter nesten på vannoverflaten hadde i hvert fall ikke jeg trodd. Da svømmeturen var ferdig satte vi oss i bussene og kjørte mot en beduinleir. Her skulle vi få tilbringe en natt i et telt, på ekte beduin-vis!
Etter dette ble noen dager brukt til avslapning på stranden, shopping, hygge og egentlig bare kos. Vi fikk lære det israelske folket litt å kjenne, oppleve deres kultur. De er preget av arbeidslyst, livslyst og viljen til å skape en fremtid for de som kommer etter. Da vi vandret gatelangs, møtte vi på en israelsk soldat. Vi stoppet opp og snakket litt sammen. Han kunne fortelle oss om hvordan livet som en israelsk soldat er. Soldatene er alltid parat og villige til å ofre livet for dette landet som jødene har kjempet hardt for. Likevel var det spesielt en ting soldaten mente vi måtte ta med oss hjem igjen: Israelske soldater er ikke brutale drapsmaskiner. De ønsker fremfor alt fred, men har innsett at dersom Israel ikke forsvarer seg, ville landet vært jevnet med jorda før noen rakk å reagere. De er også veldig opprørt over Hamas sitt menneskelige skjold, der de skyter opp raketter fra sivile områder.
Dette menneskelige skjoldet var ifølge ham grunnen til at tallene på de døde palestinerne er så mye høyere enn tallet på døde israelere. Israel ønsker å forsvare sine innbyggere, Hamas derimot ønsker oppmerksomhet, og får det ved å ofre liv. Han mente det var viktig å forstå at det ikke er det palestinske folk Israel kjemper mot, men organisasjonen Hamas. Dette er en organisasjon som er både svartelistet og merket som terrororganisasjon av mange land. Hamas er ansvarlige for angrep på israelske militær- og sikkerhetsstyrker, men også mange selvmordsaksjoner mot Israel. Denne organisasjonen er altså en av Israels nærmeste naboer. Å leve side om side med en terror-organisasjon er krevende og vanskelig, det sier seg selv.
Dette overrasket meg mest i løpet av turen. Her hjemme i Norge blir Israel-Palestina konflikten framstilt veldig enkelt. Israel bomber, arresterer og dreper «uskyldige» palestinere, men som oftest, om man leser nederst i artikkelen, kan man se at slike handlinger ikke skjer uprovosert. Jeg kan og vil ikke støtte alle handlingene det israelske forsvaret har gjennomført. Likevel hersker det ingen tvil om at et land som ikke forsvarer seg selv fort vil bli okkupert av andre. Israel har rett til å forsvare seg mot krigs- og terrorhandlinger. Har ikke et hvert land rett til å forsvare sine innbyggere mot terror og vold?
Dette kan vi også se igjen i Europa i dag. Bare for en og en halv uke siden skjedde det flere terrorangrep i Paris. 130 personer mistet livet, enda flere mistet noen de var glade i. Disse angrepene lagde overskrifter i alle verdens aviser, nettaviser og sosiale medier. Hele verden viste sin støtte til Paris. Ingen setter spørsmålstegn ved Frankrikes rett til å forsvare seg, og det skulle bare mangle.
Selve konflikten i Israel er veldig komplisert og innviklet. Det ligger utrolig mye bak, fra begge sider og jeg vil ikke påstå at jeg har oversikten over alt dette. Men mitt spørsmål blir da som følger; kan ikke norske medier også dekke konflikten fra begge sider?
Turen vår gikk også innom Golanhøydene som har vært israelsk område siden 1967. Vi var helt inne på grensen til Syria, og kunne speide innover i landet. Syria i dag, er et land med mange problemer og en befolkning som virkelig lider. Vi kunne skimte røykskyer og høre skuddvekslinger og drønn fra eksplosjoner. Det var en merkelig å kunne se og høre krigen så nært, men likevel kjenne seg trygg.
Jeg vil virkelig anbefale en reise til Israel til alle! Om du er interessert i historie eller bare vil slappe av på stranda. Dette landet er virkelig fullt av muligheter med mange opplevelser for enhver smak. Denne turen har blitt et minne for livet, både for meg og alle de andre som var med!
Av Nora Risnes, Stord
