Det amerikanske TIME Magazine hadde i 2014 en interessant artikkel som begynner slik: «Hva skjer når du studerer de lykkeligste menneskene, og på vitenskapelig grunnlag analyserer hva de har til felles? Forskerne har gjort nettopp dette. Det viste seg at det faktisk fantes et klart svar på hvilken faktor som skiller disse menneskene fra alle andre – og dette svaret handlet ikke om penger, intelligens, alder, kjønn eller rase. Det de hadde felles, som skilte dem ut, var de sterke sosiale relasjonene de hadde.» (fritt oversatt)
Investering
Den amerikanske forskeren Shawn Achor, som også siteres i TIMEs artikkel, peker på at å investere i sin vennskapskrets, sine sosiale relasjoner, er det beste et menneske kan gjøre for sin egen lykke.
Hvordan investerer du i vennskap? Hvordan bygger du et nettverk av mennesker du kan stole på, ikke bare i medgang men også i motgang? Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg er oppskriften egentlig veldig enkel. Du må være åpen for mangfold, og du må gi av deg selv.
I BCC har vi tatt konsekvensene av dette. I vårt barne- og ungdomsarbeid fokuseres det mye på mangfold, på det å få alle til å føle seg verdsatt. Hvorfor skal ikke det usikre barnet som helst vil sitte foran datamaskinen kunne føle seg like verdsatt som den selvsikre fotballspilleren? Derfor arrangerer vi like gjerne LAN-party som fotballturnering for våre unge. Vi gir dem mulighet til å spille ishockey. Skru på biler. Bake kunstferdige kaker. Ri på hest. Noen steder er ressursene og mulighetene kanskje mindre, og det er ikke mulig å dekke alle interesser og behov. Viljen og kreativiteten skal det imidlertid ikke mangle på.
Det å ha et rikholdig tilbud er likevel bare halvveis til mål. Skal barn og unge føle seg verdsatt må de også få mulighet til å gi av seg selv – og oppleve at deres bidrag blir satt pris på. Derfor legges det også til rette for at de kan få gjøre noe for hverandre. Når ungdommen i datagruppa arbeider sammen for å skaffe midler til å kunne reise på datamesse i USA, knytter det sterkere bånd mellom dem enn om de hadde fått alt gratis. Når fotballgruppa arbeider sammen for å lage ny bane får de en annen eierfølelse og glede av å bruke banen enn om alt var lagt ferdig opp i hendene på dem.
Neste trinn
Ofte går det ikke lang tid før ungdommen selv oppdager at gleden de opplever ved å engasjere seg i arbeid for felles interesser bare er første trinn. De begynner på eget initiativ å engasjere seg i andres behov, og oppdager at det gir dem en enda større glede. De har selv opplevd omtanke og personlig engasjement fra mennesker som kanskje bare er noen få år eldre enn dem selv. Det gjør sterkt inntrykk.
Forklaringen på hvorfor det er slik arbeids- og livsglede blant menneskene i BCC finner du ikke i maktbruk, organisering eller ritualer. Du finner den i det faktum at disse menneskene har begynt å gi av seg selv, ofte fra tidlig ungdomsalder. De har åpnet seg for mangfoldet og lært å verdsette hverandre akkurat slik de er. De har begynt å bli opptatt av hvordan de kan gjøre noe for hverandre framfor å fokusere på seg selv.
Ved å leve etter disse prinsippene er det utrolig hvor mye trivsel og glede et enkelt menneske kan skape. Når mange mennesker gjør det sammen er det nesten ingen grenser for hva de kan utrette. Disse menneskene mangler ikke venner. De er ikke alene når livet blir vanskelig. Og ja, de trives virkelig utrolig godt sammen!
Hva gir deg glede i livet? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltene under.
Her er link til innleggene Arbeidersamfunn – Del 1 og Russisk arbeidersamfunn.
