Tidligere i år skrev jeg en serie innlegg om BCCs organisasjon og vedtekter, og nevnte blant annet at foreningens vedtekter er gjennomgått og endret flere ganger i årenes løp. Siden det begynner å bli en del år siden sist dette ble gjort har BCC denne våren satt i gang en ny gjennomgang og oppdatering av vedtektene.
I serien om innlegg knyttet til BCCs vedtekter og organisasjon vil jeg i dag si litt om medlemskap og det å forlate menigheten. Jeg skriver primært om dette ut fra samme innfallsvinkel som de tidligere innleggene i serien.
Johan O. Smith og Elias Aslaksen benevnte gjerne menigheten som «Den uorganiserte forsamling» i offisielle sammenhenger den første tiden. I dag er menigheten en veldrevet forening, et registrert støtteberettiget trossamfunn med vigselsrett og egen TV-kanal. Har menigheten organisert seg bort fra den ånd og grunntanke som Johan O. Smith sto for?
Vi er nå kommet til det tredje innlegget i serien om BCCs vedtekter og organisasjon. Denne gangen er vi i perioden rundt tusenårsskiftet, der det var klart at behovet for en utbygging og modernisering av menighetens daværende eiendom på Brunstad var stort.
I 1956 ble egennavnet «Den Kristelige Menighet» brukt i forbindelse med kjøpet av Nedre Brunstad Gård. Så langt jeg kjenner til er dette første gangen navnet er brukt om menigheten i offentlig sammenheng. Kjøpet av Brunstad utløste også andre interessante prosesser knyttet til struktur og formalisering av menighetens virksomhet.
Brunstad Christian Church er i dag et registrert trossamfunn, organisert som en forening. Den juridiske og administrative strukturen har utviklet seg mye siden Johan O. Smith startet å samtale med andre troende på begynnelsen av 1900-tallet.
