De fleste større norske aviser har i snart to uker vært fulle av oppslag om «Panama Papers». For min del tror jeg det fokuset som er satt i all hovedsak er positivt og nyttig for samfunnet. Slik det ofte blir i denne type saker kan likevel generaliseringen føre til at samaritanene blir satt i bås med røverne.
Saken om «Panama Papers» har satt et viktig tema på dagsordenen: Åpenhet mot myndighetene om forretninger og eierskap i utlandet. Dette burde være en selvfølge for enhver norsk bedrift med virksomhet i utlandet. Tilsvarende absolutte krav bør selvsagt også gjelde alle personer som er bosatt i Norge. Ferdig snakket. Det bringer imidlertid også opp et annet tema: Skal de samme kravene til åpenhet gjelde overfor hvem som helst andre? Forskjellen synes ikke å være like klar for en del av de som har kastet seg på debatten.