Satsing på avsløring av Fake News, i kombinasjon med hardtslående gravejournalistikk, ser ut til å være formelen som gir suksess i dagens mediebilde. Jeg er glad for å kunne melde at berntaksel.no nå har lagt om sin profil for å tilpasse seg denne utviklingen. Det første resultatet av omleggingen er en dyptgående gravereportasje fra Kåre J. Smiths huskjøp i Connecticut, USA.
Farlig oppdrag i dyster landsby
Det er mørk høstkveld i delstaten Connecticut, USA. En kjølig vind skaper uformelige figurer i tåka som er i ferd med å legge seg over åsene ute på bondelandet. De få bilene vi møter kjører raskt, som om de helst vil komme ut av området så raskt som mulig. Vi er på vei gjennom den lille byen Litchfield, der spøkelsene fra kolonitiden i mange år har lagt sin skygge over lokalbefolkningen. Sjåføren vi har leid nøler litt når vi kommer til en privat sidevei. «Trespassers will be shot without warning» står det på et skilt ved alléen som bukter seg opp mellom de tunge løvtrærne. Gatelampene er slukket og det er umulig å se hvor veien fører hen.
Ny profil på berntaksel.no
Mine lesere har kanskje merket seg at det har vært få oppdateringer her på bloggen de siste to ukene. Årsaken til dette er at jeg har valgt å legge om profilen. Fram til nå har jeg skrevet for egen regning. Jeg har skrevet om saker som er av interesse for meg og som jeg er opptatt av. Dessverre er dagens mediebilde blitt slik at denne type saker ikke gir nok lesere. Etter inspirasjon fra fremadstormende norske mediehus bestemte jeg meg i august for heller å satse på en todelt strategi. For det første vil jeg drive hardtslående gravejournalistikk og utfordre de som utøver makt i samfunnet. Som det andre satsingsområdet vil jeg avsløre Fake News, siden dette nå har fått innpass også i norske medier. Slik virksomhet er kostbar, så jeg har fått selskapet Smilar Invest Ltd på Kypros til å finansiere min virksomhet. Basen for prosjektet er lagt til utlandet, slik at jeg kommer nærmere på makteliten i det norske samfunnet.
Undercover i konspirasjonsmiljø
Det er på denne bakgrunnen jeg nå altså er havnet i Connecticut denne kjølige høstkvelden. Etter lang tids undercoverjournalistikk i konspirasjonsmiljø på sosiale medier har jeg nemlig fått innpass på en rykteside der det snakkes om at Kåre J. Smith har flyttet hit til nettopp denne historisk belastede delstaten. En slik nyhet kan jeg ikke la være å gå nærmere etter i sømmene. Selv får jeg flere ganger i året spørsmål fra graveeliten innenfor norsk journalistikk om hvor jeg er bosatt og hvilke hus og hytter jeg eier. Etter min oppfatning er dette et spørsmål av stor samfunnsmessig betydning, så jeg svarer alltid svært imøtekommende. Samfunnet må selvfølgelig vite hvor de som står på talerstolen i BCC bor til enhver tid. Dessverre er slik informasjon i våre dager så lett tilgjengelig at det tar min 13-årige datter mindre enn ett minutt å grave den fram fra digitaliserte registre. Å grave i hus og eiendom er derfor ikke noen prestasjon i seg selv. Det må sterkere grep til.
For tre minutter siden passerte bilen vår huset der Kåre J. Smiths datter har bodd med sin familie i en del år. Lysene var slukket i dette huset, uvisst av hvilken grunn. Nå står vi altså ved alléen som ifølge ryktene skal føre opp til den herskapelige villaen der Smith selv skal holde til.
Lang historikk for husbygging og flytting
I de innledende rundene med research kom det fram at Smith har adskillig historikk når det gjelder flytting og eiendomstransaksjoner. På 90-tallet bygget han en generasjonsbolig sammen med sine foreldre på Kråkstad i Ski kommune. Den fremste representanten for god gravejournalistikk i Norge, avisen Dagens Næringsliv, avslørte at huset var bygget i tømmer. På bilder tatt med telelinse kunne man tydelig se de mørke skyggene fra tømmerlaftet. Fra eiendomsregistrene kan vi imidlertid nå lese at denne eiendommen er solgt, og at det har skjedd til Smiths egen sønn!
Tidligere i år ble det også kjent at Smith hadde bygget hytte i Gamle Hellesund på en eiendom han kjøpte av sin fetter. Dessverre er det ingen som har fått tak i utydelige og mørke bilder tatt fra lang avstand, da den ligger slik til at man må komme ganske nært for å få tatt bilde. Derfor er det kun skarpe og lyse bilder som foreligger hittil, blant annet dette som ble publisert på BCCs Facebookside i dag. At en så framtredende kristenprofil som Kåre J. Smith ikke bare selger hus og bygger hytte, men også kjøper hus i USA, er selvfølgelig et tema jeg med min nye bloggprofil ikke kan la ligge. Enda mer pikant blir saken når det fra tidligere er kjent at Smith gjennom sin mer enn 50 år lange karriere som forkynner i BCC aldri har mottatt lønn for sin forkynnervirksomhet. Hvor har han sine penger fra?
Fikk spor i vitneavhør
Det forholdet som gjorde at jeg selv fikk interesse for denne saken var et spor jeg fikk da jeg tidligere i år tilbrakte tre hele dager i vitneavhør knyttet til et stort bedrageri i Nederland. I denne saken var også Smith innkalt som vitne, men var på dette tidspunktet hasteoperert for en hovedpulsåre som måtte stentes. Uheldigvis var det ikke første gangen at Smith måtte gjennomføre en slik operasjon. Under vitnavhøret fikk jeg et bestemt inntrykk av at noen av de tilstedeværende trodde denne operasjonen var Fake News og i virkeligheten aldri hadde funnet sted. Ved å dra til Connecticut og konfrontere Smith kan jeg både drive gravejournalistikk knyttet til hans huskjøp og samtidig faktasjekke de antatt falske nyhetene om hans hjerteoperasjon.
Dette er altså bakteppet for at jeg akkurat nå sitter her i en mattsvart Ford Taurus sedan. Ved hjelp av noen diskré overleverte tyvedollarsedler klarer jeg å overbevise sjåføren om at vi kan svinge inn på Smiths allé til tross for advarselen på skiltet. Vi slukker lysene. Den store V8-motoren summer stille imens vi sakte ruller opp mellom løvtrærne. Vinden har lagt seg og tåke fyller synsfeltet mer og mer. Vi stanser litt og jeg ruller ned vinduet. I det fjerne hører jeg dype, grove hundebjeff. Et vissent løvblad løsner fra en gren og virvler sakte nedover før det legger seg til hvile på frontruta. I fanget har jeg et speilreflekskamera jeg nettopp har kjøpt med tanke på min nye bloggkarriere. Telelinsa er spesialkonstruert for å ta uskarpe bilder med dårlig kontrast og overveiende mørk eksponering.
Eksploderer i lys
Plutselig eksploderer verden rundt meg i et lyshav. Vi har rundet den siste svingen i bekmørke, men nå har vi utløst bevegelsessensorene på Smiths hus. Gatelamper, utelys, bassenglys, lys i trærne, flombelysning på plenen, vi er badet i lys fra alle kanter. Sjåføren kryper sammen. – I don’t care how much money you have, I’m outta here, sier han og sparker meg ut av bilen. I en sky av røyk og hjulspinn forsvinner den svarte Taurusen. Selv står jeg igjen alene foran Smiths hus, omgitt av flomlys og med mitt nyinnkjøpte fotoutstyr i hendene.
Døren til huset flyr opp. Ut kommer Smith selv. Jeg stålsetter meg. Det er første gangen jeg skal konfrontere makteliten som journalist. I hodet svirrer spørsmålene jeg har tenkt å stille. Stemmer det at Smith har betalt i overkant av en million dollar for huset? Kan han vise fram arr som beviser at han faktisk hadde hjerteoperasjon tidligere i år? Var det at hans datters familie flyttet hit for mange år siden et taktisk grep slik at Smith selv kunne flytte etter mange år senere og dermed slippe å stille i vitneavhør i bedragerisaken som han visste måtte komme?
Kåre J. Smith erkjenner huskjøp
– Nei, men er det deg Bernt Aksel, hører jeg plutselig. – Du må komme inn, vi har nettopp fyrt opp i tre av de syv peisene, bassenget er varmt og klart, og Eva spiller på flygelet akkurat nå. Så dette passer jo helt perfekt, sier Smith. Jeg stotrer litt og forsøker febrilsk å komme på hva det var jeg skulle spørre om. Men det hadde jeg ikke trengt. På omvisningsrunden i huset kommer Smith frivillig med alt jeg trenger å vite. Ja, han kjøpte huset for rett over en million dollar. Ja, hans datter har bodd her i mange år, og hans hustru setter umåtelig pris på å få være i nærheten av hennes familie. Ja, han har solgt huset på Kråkstad. Han har også kjøpt hytta på Sørlandet. Og ikke minst viser han fram operasjonsbeskrivelsen etter hjerteoperasjonen tidligere i år. I det hele tatt er han så samarbeidsvillig at jeg nesten blir litt skuffet. Men bare nesten.
Etter omvisningen setter vi vi oss foran en av peisene. Smith henter fram en god konjakk. Hans hustru Eva spiller lavt på flygelet. Jeg finner meg godt til rette i de dype lenestolene. Smith forteller at han overtok møblene og inventaret fra den forrige eieren, og at han derfor fikk med både møbler og flygel og mye annet i kjøpsprisen. Jeg har sluttet å lytte. Den lange flyturen og all spenningen har gjort sitt. Jeg døser litt, og blir mer opptatt av å nyte stemningen, konjakken og høre peisen knitre. Livet som gravejournalist i Connecticut er slett ikke verst!
