Kanskje er det ikke de helt store retningsforandringene som står for døren her i Norge, uansett hva valgresultatet blir på mandag. Likevel er det et valg som påvirker kurs og strategi for utviklingen av samfunnet vi er en del av. Det påvirker også vår stilling som en del av det internasjonale samfunnet.
Igjen er det altså tid for å gi sin stemme om hvem som bør styre landet de neste fire årene. Statsministerkandidater og andre politikere har reist rundt i landet, debattert og fortalt om hvilken kurs samfunnet bør ha. Utspillene er blitt analysert opp og ned i mediene. Kandidatenes klær er vurdert. Støres aksjefond er gått i sømmene. Uttalelser er blitt faktasjekket med vekslende hell. Om mediene har lykkes godt i å få fram hva de ulike politiske retningene egentlig betyr for Norge er jeg kanskje mer usikker på.
Uansett, jeg er svært glad for å kunne bo et land som har et oppegående politisk system slik som vi har. Norge har et valgsystem som fungerer, som vi kan ha tillit til og som de politiske spillerne respekterer. Det er ingen selvfølge. Vi har rett til å være uenige, og vi har rett til å gi uttrykk for det. Like fullt må vi respektere at vår mening og vårt syn ikke alltid deles av flertallet, og ikke alltid blir hørt. Det er slik det både bør og må være.
Selv har jeg ikke tenkt å gå inn på hva jeg kommer til å stemme eller hva jeg synes om de forskjellige partiene. Valg er en personlig sak, og min blogg er ingen politisk arena. Når jeg ser tilbake i historien tror jeg vårt land har blitt styrt temmelig klokt mesteparten av tiden. Å finne saker jeg er sterkt uenig i er ikke vanskelig, men det er samtidig godt å få fram at vi faktisk lever i et av verdens beste land. Dette har ikke skjedd av seg selv.
På den ikke fullt så hyggelige siden er det trist å merke at en del av debatten er preget av lite toleranse. Dette er spesielt tydelig når temaene går i retning av verdispørsmål. Å være gnistrende uenig og argumentere så godt som man bare klarer for sitt eget syn er en helt ærlig sak. Men å heve seg opp over meningsmotstanderen og definere dennes syn som uønsket i samfunnet er uverdig. Det forbauser meg hvor ofte debatter om verdispørsmål ender opp på denne måten. Holdningen synes å være at det finnes en majoritet som mener noe, og de som mener noe annet burde skamme seg. Enkelt og greit. De prinsipielle og saklige argumentene er kanskje ikke engang nevnt i debatten.
Mandag kveld kommer jeg til å følge med i spenning. Jeg håper på et valgresultat og en politisk kurs som styrker Norges posisjon internasjonalt. Jeg håper på en politisk kurs som er mer opptatt av langsiktig nasjonsutvikling for de kommende generasjoner enn av kortsiktig popularitetsgevinst. Og jeg håper på en kurs som gir den tredje sektor, frivillighet, trossamfunn og ideelle organisasjoner tydeligere og bedre muligheter for å utvikle sin virksomhet.
Uansett hvem du er og hva du vil stemme på mandag ønsker jeg godt valg!
