I år feires 500-års jubileum for reformasjonen. Luther visste nok lite om hvilken betydning det han satte i gang skulle få for den vestlige verdens utvikling både når det gjelder religion, politikk og velstand. Gjennom en serie gjesteinnlegg vil Harald Almås ta for seg Luther i et historisk og samfunnsmessig perspektiv. I dette første innlegget plasseres han inn i sin samtid.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Jesu bud om ydmyk ferd
Noe av det mest gripende i Bibelen er tildragelsen hvor Jesus vasker føttene til sine disipler. Ved det kunngjorde han en programerklæring for sine etterfølgende disipler og kristne veiledere.
«Forstår dere hva jeg har gjort med dere? Dere kaller meg mester og herre, og med rette sier dere det, for jeg er det. Når da jeg som er Herre og mester vasker deres føtter, så skylder dere også å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.» (Johannesevangeliet kapittel 13)
Kirkens svik
Både de fire evangelistene og brevforfatterne i Det nye testamente bekrefter viktigheten av å ferdes ydmykt overfor Gud og mennesker. I et historisk perspektiv gikk det dessverre ikke lang tid før kirkens ledere var mer opptatt av å bruke «Peters nøkkel» enn Jesu ydmykhet i sin ferd. Det som Peter bandt på jorden skulle være bundet i himmelen, sa Jesus. Pavene, som så på seg selv som Peters etterfølgere, plasserte seg selv på «Peters stol» og med denne «Peters nøkkel». Dette utartet til maktmisbruk.
Jesu evangelium ble forvrengt og misbrukt som et maktmiddel for å fremme egne interesser. I stedet for ydmyke Herrens tjenere, var de blitt knallharde og til dels grusomme politikere som ikke gikk av veien for å bruke den kristne religion som et maktmiddel til å utøve drap, massemord og tortur for å befeste sin makt og posisjoner.
Dette varte ved i hundrevis av år, og de som levde som oppriktige kristne ble forfulgt, i alle fall om de ga uttrykk for sitt syn og sin tro. Folket ble holdt nede i uvitenhet om de bibelske sannheter. Messer og Bibler var på latin, og bare prester som var lojale mot pavekirken hadde adgang til Bibelen. Bibler var dessuten håndskrevne på den tiden og var både sjeldne og rådyre.
Kristne i renessansen
I løpet av 1300-tallet og 1400-tallet skjer det en religiøs oppvåkning i Europa som peker framover mot en religiøs oppstand som tar ulike retninger. Vi er nå inne i renessansens tid, man betrakter antikkens litteratur og kunst med nye øyne, så langt man våger uten kirkens samtykke. Erasmus fra Rotterdam utgir Det nye testamente på gresk, noe som får betydning for både den katolske kirke og senere for utbryterne som ble kalt protestanter.
Tsjekkeren Jan Hus taler frimodig ut fra Bibelen i Betlehemskapellet i Praha, den eneste kirke i Europa med forkynnelse på et vanlig folkespråk, og for det må han bøte med sitt eget liv. Men bak ham finnes en gruppe innflytelsesrike mennesker som er i stand til å videreformidle tankene til Hus og ikke minst hva han fikk ropt ut til tilskuerskaren da dødsdommen over ham ble iverksatt. Flere har senere ment at han framsa en profeti om Martin Luther da han midt i flammene ropte: «Dere brenner en gås, men etter meg kommer en svane!» Jan Hus er altså ikke alene med sin opposisjon mot det han anså som forfall i pavekirken. Flere av disse mennesker blir drept for å ha utøvd sin tro i handling og ord, men bevegelsen lar seg ikke stanse.
Martin Luther inn på arenaen
Martin Luther ble født i Eisleben i Sachsen 10. november 1483, og fikk en streng katolsk oppdragelse. I oppveksten gjennomlevde han mange sjelekvaler og dødsangst med tanke på Guds dom og straff. Da lynet slo ned like ved ham ute under et uvær skal han ha ropt ut: «Hjelp meg, hellige Anna! Jeg vil bli munk!» Da var hans løpebane lagt. Først som flittig og nidkjær munk, og senere gjennom teologistudier fram til den tids doktor Theol. Luthers opprør var altså i starten et opprør innen den katolske kirke, og han hadde ikke til hensikt å legge seg ut med paven. Men med sitt mot og standhaftighet var han i historiens vold. I likhet med Jan Hus og andre i sin samtid anså han kirkens avlatshandel å være i strid med Bibelen. Det skal vi se litt nærmere på i et senere innlegg.
Av: Harald Almås, Stord
Andre innlegg i serien:
- Reformasjonen – en forutsetning for utvikling av norsk demokrati
- Er Luthers reformasjon en forutsetning for norsk demokrati og velferd?
- Luthers 95 teser
