Interesseorganisasjonen Frivillighet Norge gav nylig sine innspill til statsbudsjettet for 2018. Større rom og muligheter for god forvaltning i frivillighetens møte med framtidens utfordringer er noe av det organisasjonen ønsker å oppnå. Innspillene er viktige for samfunnet, også utenfor frivillighetens rekker.
Skaper samfunnsverdi
Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner med over 300 medlemmer som har om lag 50 000 lokale lag og foreninger over hele landet. BCC er en av medlemsorganisasjonene. For noen dager siden publiserte organisasjonen sine innspill til statsbudsjettet for 2018, og det er flere interessante momenter her.
I sin innledning skriver Frivillighet Norge: Frivilligheten skaper mest samfunnsverdi gjennom at organisasjonene arbeider for å realisere sine egne ideelle formål. Derfor er det viktig at myndighetene gir frivillige organisasjoner større handlingsrom og bedre rammebetingelser. Dette er et grunnprinsipp som det er viktig å holde fast på. Frivilligheten skal ikke styres av staten i den retning den til enhver tid rådende opinionen og politiske vinden blåser. Selve grunnlaget for frivillighetsarbeidet må være at det handler om å realisere det som de frivillige selv brenner for. Når slikt engasjement gis mulighet til å vokse fram i mange ulike retninger og på mange ulike områder får samfunnet tilført en verdi og en robusthet som er svært stor. Et samfunn der det frivillige ideelle engasjementet blomstrer og er livskraftig, er som regel et godt samfunn å leve i.
Styrke skattefradragsordningen
I sine konkrete innspill til statsbudsjettet for 2018 nevner Frivillighet Norge flere punkt. Blant annet pekes det på viktigheten av å styrke kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Det innspillet jeg selv synes er viktigst, og som kanskje kan ha størst betydning for frivillighetens vilkår i framtiden, er behovet for å styrke skattefradragsordningen for gaver fra næringslivet til frivilligheten. Forslaget fra Frivillighet Norge handler om to punkt:
- At det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr
- At Regjeringen setter i gang en prosess for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen
Innspillet er i tråd med de føringene regjeringen allerede har lagt i Sundvoldenerklæringen, og jeg tror dette er viktige grep. Økonomiske rammer som hovedsakelig skaper avhengighet av direkte statlig støtte bidrar ikke til økt engasjement og innovasjon. Rammer som gir bedre mulighet til å ta grep og kontroll på egen økonomi virker derimot nettopp dette. Ved å innføre en beløpsgrense på 100.000 i skattefradragsordningen for bedrifter vil de frivillige organisasjonene i større grad kunne hente sin finansiering utenfor den direkte statlige støtten. Både for næringslivet og frivilligheten er dette positivt.
Endringer i regelverket
Utenfor selve innspillene til statsbudsjettet har Frivillighet Norge også bedt rådgivningsfirmaet Deloitte om å utrede endringsbehovet i eksisterende regelverk når det gjelder næringslivets sponsing av frivilligheten. Dersom målet er vekst i frivillig sektor må myndighetene endre reglene slik at næringslivet får de samme skattemessige insentivene til å inngå sponsoravtaler med alle typer frivillige organisasjoner skriver organisasjonen på sine nettsider. Dette er også et tiltak jeg støtter. Jeg håper at regjering og politikere tar innspillene fra Frivillighet Norge alvorlig. Disse kan bety mer for den langsiktige samfunnsutviklingen enn de kanskje tror.
