Lokomotiv, spisevogner, konduktører og stasjoner. Titusener av mennesker fra 75 lokalmenigheter over hele verden har plutselig blitt så engasjert i togtema at menighetslokalene til tider minner om Oslo S. Hva er det egentlig som skjer i BCCs lokalmenigheter for tiden?
Svaret finner vi hos lokalmenigheten i Eiker, som i august 2016 inviterte til togfest på Oslofjord Convention Center under BCCs sommerstevne i juli 2017. I mange måneder har engasjerte mennesker fra denne lokalmenigheten profilert arrangementet på menighetens TV-kanal, Brunstad TV. De har stilt opp i konduktøruniformer, sunget togsanger, og jernbanesymbolikken har vært å finne i annenhver setning. Hva handler egentlig «Den store togreisen» om, og hva er det ved den som har vakt slikt engasjement ute blant BCC-medlemmene?
– Svært mange lokalmenigheter har hatt innsamlingsaksjoner på gang i en del år nå, der de har satt seg innsamlingsmål for perioden fram til 2020 sier Tore Eriksen, aksjonsansvarlig i lokalmenigheten i Eiker.
– Siden så mange har hatt aksjoner gående samtidig har det vært et høyt fokus på disse i sentrale fora som for eksempel Brunstad TV. Det har blitt holdt konkurranser, innsamlingsresultater er gjennomgått månedlig i egne sendinger, og lokalmenighetene har byttet på å ta en koordinerings- og motivasjonsrolle i dette. Da Eiker tok på seg denne oppgaven ønsket vi å sparke i gang noe som kunne skape både trivsel og engasjement, og dermed kom idéen om «Den store togreisen» opp. Det handler kort fortalt om at alle lokalmenigheter som når 50% av sitt innsamlingsmål innen sommeren 2017 får en plass i en av de symbolske vognene på innsamlingstoget som er i ferd med å forlate stasjonen. I praksis betyr det at de får en plass i salen på Oslofjord Convention Center under den store togfesten vi arrangerer i sommer, en fest som sannsynligvis vil bli husket i mange år framover.
– Vi tror det vil komme svært mange på denne festen, kanskje så mange som 8.000 mennesker. For mange lokalmenigheter vil dette markere en milepæl der man begynner å roe ned tempoet i innsamlingene, man begynner å få god kontroll når det gjelder de målene som er satt, sier Eriksen. – Det er derfor stor sannsynlighet for at denne festen blir den siste virkelig store happeningen i det som har vært et enormt internasjonalt engasjement. Derfor er nok svært mange nå opptatt av å levere en sluttspurt som det står respekt av, smiler han.
Det underlige med aksjonen er begeistringsstemningen som har preget den siden begynnelsen. – Vi opplever et enormt engasjement, og vi opplever at menneskene i de ulike lokalmenighetene på eget initiativ slutter seg til konkurransen med stor entusiasme, sier Eriksen. – De forteller oss stadig hvilken trivsel aksjonen og alle aktivitetene som følger med den har brakt inn i menighetslivet der de bor. Det at konkurransen går over hele verden gir også en motivasjon og samtidig en sterk fellesskapsfølelse.
– Toget har nok av spisevogner, men ingen sovevogn, smilte Kåre J. Smith, da jeg traff ham tidligere i dag. Han hadde nettopp vært på et samvær i Oregon i USA, og fortalte med begeistring om det engasjementet han hadde opplevd der. – Jeg har i januar reist mange forskjellige steder i flere verdensdeler, og over alt der jeg kommer opplever jeg at det er en enhet som har slått rot, det er en drivkraft som kommer fra hjertet, sier han.
Skal jeg selv knytte en kommentar til «Den store togreisen» tror jeg det er nettopp dette som er nøkkelen. Det er blitt en hjertesak for mange mennesker å trygge framtiden for barna og ungdommen, å legge til rette for at menighetslivet kan vokse og utvikles i sunnhet og godhet for de kommende generasjoner. Å løfte sammen på denne måten skaper ikke bare mye trivsel og glede, det skaper også en sterk enhet.
Kanskje vil mange lokalmenigheter etter hvert redusere innsamlingsaktivitetene. Det kan nok være både nødvendig og riktig. Som vi kan lese i Bibelen er det en tid for alt. Når vi om noen år ser tilbake på sluttspurten til «Den store togreisen» tror jeg likevel de aller fleste vil oppleve at det er med stor glede og takknemlighet vi tenker på denne tiden. Kanskje vil noen til og med savne lyden av togfløyten som så ofte kunne høres vinteren 2016 / 2017?
