Når 1600 nye hotellsuiter, nye konferansefasiliteter, en enorm flerbrukshall, en ishockeyhall og et badeanlegg skal driftes og varmes opp trengs det mye energi. På Oslofjord Convention Center er omtrent hver eneste sten snudd i jakten på å finne de beste løsningene både for økonomi og klima.
Lavenergibygg
– Vi dobler energiproduksjonen til varme, men halverer klimautslippene, sier Vern Nicolette og ser litt stolt ut. – Vanligvis er målet å ikke øke utslippene når man bygger ut et anlegg, men her klarer vi altså en stor reduksjon i stedet, smiler han.
Nicolette er ansatt i ingeniør- og rådgivingsselskapet IPD Norway AS, og har arbeidet i mer enn tre år med energiløsningene for det nye anlegget som er i ferd med å reises på Oslofjord Convention Center. Med mastergrad i kjernekraft fra Berkeley-universitetet i California, doktorgrad fra Notre Dame-universitetet og mange års erfaring som rådgiver for NASA og det amerikanske forsvaret, bør han ha gode forutsetninger for å finne fram til det som fungerer best.
– Alle hotellbyggene kan klassifiseres som lavenergibygg, sier han og forteller at de har vært innom temmelig mange alternativer når energiløsningene har blitt utredet. – I dag er solenergi veldig i skuddet og prisene er halvert i løpet av den tiden vi har arbeidet med det, men jeg tror dessverre vi fortsatt er litt for tidlig ute til at dette er en god løsning. Det er nok bare snakk om kort tid før det kunne blitt en attraktiv løsning, men per i dag er investeringskostnaden for stor sett i forhold til hva vi får ut av det. Vi har vurdert solcellepaneler både på konferansesenteret og på idrettsanlegget, og har innhentet en hel del prøver på det nyeste i teknologi både fra USA og Asia. Men det når altså ikke helt opp foreløpig. Vi legger likevel opp infrastruktur for å kunne montere dette senere, da vi har stor tro på at denne teknologien står overfor en rivende utvikling, sier han.
Vannkraft fra fjorden?
Nicolette nevner også vindkraft, geotermisk energi, brenselceller, energibrønner, søppelforbrenning og solfangere som eksempler på andre energiformer som er utredet. – Vi har faktisk også vurdert en teknologi som utnytter strømmen i fjorden utenfor her, men ingen av disse energiformene ser ut til å ha det nødvendige potensialet for øyeblikket. I tett samarbeid med byggherren, Oslofjord Property AS, falt vi til sist ned på et nytt anlegg for flisfyring som det som skal bli den største og viktigste energikilden for oppvarming. To store kjeler som fyres med flis skal monteres i en ny energisentral. I tillegg til disse monteres en kjele for bioolje, og en elektrokjele. Dette gir samlet sett god leveransesikkerhet og en fleksibel energiforsyning, da det er mulig å velge den energikilden som til enhver tid er billigst.
– Den gamle energisentralen som er på anlegget i dag kobles sammen med den nye, og det etableres et styringssystem som lar de to sentralene arbeide sammen på optimal måte, sier Leif Arne Bratlie. Han er ansvarlig for prosjekteringen av den nye energisentralen. – Den gamle sentralen har varmepumpe for sjøvann, pelletskjeler, varmegjenvinning fra reservekraftanlegg og oljekjel som kan konverteres til bioolje, samt elektrokjeler. Når vi kobler på den nye og samkjører de to gjør det at vi får en andel fornybar energi til oppvarming på ca 95%, som er langt over myndighetenes krav. Faktisk løfter vi klimaregnskapet for Stokke kommune betydelig når det nye anlegget tas i bruk, smiler Bratlie.
Er som en liten by
Både de nye og de eksisterende byggene på konferanseanlegget er forbundet med fjernvarmenett som altså forsynes fra de to energisentralene. Men selv om oppvarmingen skjer stort sett bare med fornybar energi må det fortsatt hentes inn strøm til det øvrige forbruket. – Skagerrak Nett har lagt ny høyspent fra Vear og hit og har installert fem nye trafoer på 1600 kva hver, forteller Bratlie.
Både Nicolette og Bratlie nevner at det som nå bygges på Oslofjord på mange måter kan regnes som en liten by. – Infrastrukturen og kapasitetene må beregnes ut fra en maksimalbelastning som tilsvarer en norsk småby, sier Bratlie. – Utfordringen her er imidlertid at det er så stor variasjon i bruken. Det er jo ikke så mange dager i året det er behov for denne maksimalkapasiteten. Men når den trengs kan behovet gå omtrent fra hvilemodus til full belastning bare i løpet av noen timer. Det er en utfordring å få dette til å fungere godt.
Ladeområde for elbiler
Bratlie nevner at det også skal bygges et eget område for hurtiglading av elbiler på det nye området. – Her skal konferansegjestene kunne sette fra seg bilen for hurtiglading, men straks den er ferdig ladet må den bli flyttet slik at andre får plass. Det blir nærmest som en tradisjonell bensinstasjon for elbiler, men med så store mengder forventede elbiler i framtiden er dette den beste måten å gjøre det på, forteller han.
Det store idrettsanlegget trenger også varme. I ishockeyhallen skal en stor kjølemaskin brukes for nedkjøling av isen, og varmen denne utvikler skal gjenvinnes for å bidra til oppvarming av resten av idrettsanlegget. Ifølge Bratlie arbeides det akkurat nå med å finne løsninger for hvordan badeanlegget også kan integreres best mulig i resten av anlegget når det gjelder energibruk og klimavennlige tiltak. – For hele utbyggingen er målet at de løsningene vi finner er optimale både for den langsiktige økonomien og klimaet, avslutter han.
