Musikk betyr mye for mange av oss. Vi har gjerne stor glede av å lytte til musikk men kanskje enda større er gleden for de som har evner og muligheter til selv å skape og framføre musikken. Dagens gjesteskribent, Astrid Knudsen, har besøkt et miniband i Hamar der spilleglede står i fokus.
Gjesteinnlegg – Astrid Knudsen: Det er torsdag ettermiddag, og jeg vet at minibandet på Skattlund i Hamar har musikkøvelse. Det er ikke lenge til de skal ha vårkonsert sammen med et band i Follo, så det øves i alle rom på menighetslokalet. Et par ganger i året holder musikerne fra Hamar og Follo konserter sammen, og det øver de til nå.
Når jeg kommer inn på lokalet hører jeg med en gang hvor blåserne øver. Det lyder flerstemte trompettoner sammen med både saksofon og trombone. Jeg går inn på rommet hvor de øver. Her sitter seks unge med hvert sitt instrument, og en ivrig ungdom dirigerer. De kommer til et vanskelig sted i notene, stopper opp, og så spiller de det på nytt.
Det er gøy å se at det er så mange barn og unge som liker å spille. Vi er ekstra heldige på Hamar som har et eget musikk-A-lag bestående av engasjerte ungdommer som underviser og tar seg tid til å skape musikkglede hos barna. Når vi ser og hører hvor flinke a-lagsarbeiderne er på sine instrumenter, er det ikke rart at barna gjerne vil lære. Deres eksempel er en god motivasjon til å øve.
Jeg går ut i gangen igjen og hører gitarspill og sang fra peisestua. Jeg lister meg stille inn for å se hva det er de øver på. Her er det nye gitargrep som skal læres. Det er ikke lett, men det sitter etter hvert. Gitargruppa er ikke en del av Minibandet, men har øvelser på samme dag som Minibandet, så de kan ha pause sammen og felles avslutning. I tillegg til gode musikklærere er den sosiale biten viktig for ungdommene. Øvingskveldene avsluttes dessuten alltid med noe godt å spise.
Inne i storsalen er det rytme, bass og piano som læres. De sitter på scenen og går nøye igjennom notene. De tar tonene en etter en, og så kan de det.
Jeg blir sittende inne i storsalen mens de øver, for nå er det ikke lenge til hele Minibandet med både blåsere og rytmegruppe samles på scenen for samspill. Barna og ungdommene kommer inn i salen, og så er de i gang. Først øver de inn rytmen med å synge, og så tar de opp instrumentene og blåser. Ut ifra ansiktsuttrykkene å tolke, er det aller mest gøy å spille sammen, for det er nå musikken får en helhet og det er fint å høre på.
I pausen spør jeg et av barna hvilken låt hun liker best å spille, og da kommer svaret raskt: «Eye of the Tiger og den Soul Basanova-låten.» Stykkene de har i repertoaret til konserten er morsomme å øve på. Det er tydelig at de helst vil spille de to låtene jenta nevnte, for det er nettopp disse jeg hører mest av i løpet av kvelden.
Når øvelsen er over kommer det en kjøkkentralle inn med nystekte hamburgere og brus. Ungdommen setter opp noen bord og stoler, og alle setter seg for å nyte den deilige maten. Det er lett å se at de koser seg denne torsdagskvelden, og jeg forstår godt at de lærerike og trivelige musikkøvelsene er noe de er veldig glade i.
Av: Astrid Knudsen, Hamar
