Hvilke egenskaper ser norske toppledere etter når de skal rekruttere personell? Steinar Riise er grunnlegger og administrerende direktør i et norsk oljeserviceselskap med internasjonal utbredelse. De siste fire årene har hans selskap hentet inn over 300 nye medarbeidere. I dagens gjesteinnlegg skriver han om hva han anser som viktig når han skal ansette folk.
Viktig og interessant tema
Gjesteinnlegg – Steinar Riise: Det er en krevende jobb å lede et selskap i oljeservicebransjen i disse tider. Med en oljepris på rundt 30 dollar fatet og et sviktende marked er ikke nyansettelser det jeg til daglig har lengst framme i pannebrasken. Når jeg fikk spørsmål om å skrive et gjesteinnlegg om det å bli en ettertraktet arbeidstaker syntes jeg likevel ikke at jeg kunne la anledningen gå fra meg. I utfordrende tider handler selskapers overlevingsevne i stor grad om å ha de riktige medarbeiderne. Jeg har derfor brukt mye av min tid på nettopp å sikre gode og riktige medarbeidere.
Gode ansatte er viktig i alle bransjer og dårlige ansatte er et mareritt for enhver bedrift. Det er ikke uten grunn at de største og mest lønnsomme selskapene bruker veldig mye energi og ressurser på å finne de riktige folkene når de skal fylle nye stillinger. De som er i arbeidsmarkedet ønsker på sin side gjerne å ha en jobb der de kan trives, der arbeidsoppgavene er interessante og betalingen god. Ofte er det sterk konkurranse om de beste jobbene. Hvilke egenskaper er det da som kan gjøre en person ettertraktet?
Den nye sjefen på Oslo-kontoret til konsulentselskapet McKinsey, Martin Bech Holte, formulerte dette ganske godt i et intervju med Dagens Næringsliv nylig. I tillegg til faglige kvaliteter er det to egenskaper han alltid ser etter, nemlig problemløsningsevne og driv.
Problemløsningsevne
Det finnes mange metoder og teknikker for å øve opp problemløsningsevnen. Jeg skal ikke gå inn på dette her. Det er likevel noen grunnleggende prinsipp som kan gjøre oss alle til bedre problemløsere. Ut fra det jeg selv har sett mener jeg det ofte handler om ett eller flere av følgende punkt:
- Ikke «stivne» i sitt syn, men være åpen for alternative muligheter og nytenkning. En god del mennesker er ganske «fastgrodd» i sin måte å tenke på, og det at problemer kan angripes fra andre vinkler og med andre metoder er kanskje ikke noe de har tenkt på. Vil du bli en god problemløser bør du trene evnen til å sette deg ned og tenke over problemet sett fra helt andre utgangspunkt. Det er ikke alltid det gir direkte resultater, men det åpner ofte opp mottageligheten for nye ideer og tanker. Metoder som «slik har vi alltid gjort det» er som regel den sikre død for ethvert selskap. De fleste blir ansatt for å utvikle løsninger, ikke problemer.
- Få bort stahet. Noen mennesker ser at det finnes nye muligheter, men er rett og slett for sta til å gjøre seg bruk av dem. Litt stahet kan for så vidt være nyttig dersom det handler om å få gjennom en sak som tjener målet på best mulig måte. Å være sta fordi man ikke vil akseptere bedre muligheter og løsninger er på den annen side svært dumt.
- Fokusere på målet. Det er ikke sjelden at dårlige løsninger blir trumfet gjennom, rett og slett fordi man fokuserer på ære og anerkjennelse i stedet for på målet. Målet er å løse problemet på best mulig måte. Kanskje må jeg da akseptere at min egen idé viser seg å ikke være så god, og gi andre æren for det som ble den beste løsningen.
Enkelte har en egen evne som problemskapere. De graver alltid frem et nytt problem hver gang det foreligger en løsning. De snakker ivrig om hvor viktig det er å ta høyde for alle problemer. Resultatet er ofte null og niks, motivasjonen i slike team blir synkende, man mister gode ansatte og står igjen med problemskapere som mener de er bedriftens viktigste personer. Bedriften er da mer tjent med å lede slike problemskapere inn i andre stillinger, eller helst ut av bedriften og til virksomheter som lever av problemskapning. Slike virksomheter er det dog ikke mange av.
Driv
Hva betyr det å ha «driv»? Hvis jeg skal hente et bilde fra hockeyarenaen betyr det at man evner å få pucken i mål. Man lar seg ikke stoppe av motgang. Man leverer resultater, ikke fordi sjefen henger over og pisker, men fordi man selv har denne drivkraften.
Jeg har gjennom min karriere møtt en god del svært intelligente og velutdannede mennesker som har kloke tanker og store visjoner om mange emner. Slett ikke alle av disse klarer å levere gode resultater når de skal gjøre en jobb. En del av dem kan lage utrolig flotte planer og beskrivelser for jobben de skal gjøre. De kan fortelle om hva som er viktig, og analysere beste måten å utføre jobben på. Men når selve jobben skal utføres svikter det og de klarer ikke å få pucken i mål. De klarer ikke å overvinne problemene de møter. Det mangler gjerne ikke på forklaringer, men det mangler desto mer på driv.
God utdanning er i dag ofte nødvendig og nyttig for å kunne fylle en stilling. Dessverre er en god utdanning og intellektuelle evner ingen garanti for at man har driv. Ofte er det vel så viktig å være «streetsmart», slik at man evner å navigere og ha framdrift i situasjoner som ikke står i læreboken.
Jeg opplever enkelte personer, også med til dels høy utdanning, som «koser seg med misnøye». De har en egen evne til å hale ut av sine kolleger alt mulig som ikke er bra, og som må snakkes om. Timer på timer blir brukt i engere kretser for å diskutere forholdene. Det paradoksale er at de overhodet ikke ønsker løsninger, men de koser seg med å prate. De mener seg også at dette er til bedriftens beste. Dessverre viser det seg at også ansatte som i utgangspunktet har en egen driv, lett blir revet med i dette, og driven forsvinner. Arbeidsgivere er derfor svært våkne for slik ansatte og bør så tidlig som mulig lede slike ansatte ut av bedriften. Det samme gjelder «brønnpissere» som i stor grad bygger sin tillit i engere kretser hvor man kritiserer og baktaler gode medarbeidere og ledere. All driv forsvinner. Det er uhyre viktig for bedriftens suksess at slike personer oppdages og ledes ut av selskapet så raskt som mulig. Jeg har flere ganger forsøkt å rettlede slike mennesker, men min erfaring er at etter kort tid begynner de med det samme igjen. Dersom bedriften ikke ordner opp med slike mennesker, vil et dårlig omdømme av bedriften raskt lekke ut og man feiler i rekrutteringen av de riktige personene. Bedriften smuldrer opp innenifra. Jeg har sett eksempler på dette, hvor ledere ikke har tatt nødvendige oppgjør med slike ansatte, og hele bedrifter har lidd sin skjebnesvangre død.
Få pucken i mål
Ikke alle mennesker har de egenskaper som kreves for å fylle en jobb. Disse viktige egenskapene – driv og problemløsningsevne – mener jeg likevel at mange kan øve seg opp til å ha. Dette handler i liten grad om hvorvidt du er født som et overskuddsmenneske eller om du er av den typen som jodler klokka fem om morgenen. Selv er jeg mer «stille» om morgenen. Det viktige er at du har viljen og evnen til å få pucken i mål. At du ikke gir opp når du møter problemer, men i stedet er villig til å se nye løsninger. At du har evnen til å ta deg selv i nakken og jobbe med dine personlige svakheter. Svakheter har nemlig de fleste av oss.
Hvis vi går tilbake til bildet fra hockeyarenaen kan vi stille spørsmålet: Hvem er det lagets manager er villig til å betale godt for? Svaret er selvfølgelig at det er de som får pucken i nettet, eller evner å spille de rundt seg så gode at pucken havner i mål. Om spilleren takler aldri så vakkert eller kan snakke aldri så imponerende om spillet hjelper det lite hvis pucken aldri kommer i mål. Kampen avgjøres nemlig kun ut fra hvor mange mål som scores. Alt det andre har egentlig liten betydning. Jeg overhørte engang en trener si til en ung lovende hockeyspiller: «Du er drabelig god i hockey, men du kommer aldri til å bli en hockeystjerne, fordi du spiller 100% ego, og soler deg i glansen av din egen prestasjon. Snart møter du et lag som har lært seg samspill, og dine soloprestasjoner har ingen sjans. Du må samarbeide og spille de andre gode som et lag skal det lykkes for deg.» Slik er det også i arbeidslivet, bedriftsledere ser etter menneskemagneter, slike personer som spiller de andre gode, slike som andre ansatte ønsker å jobbe sammen med. Det handler om kombinasjonen av kompetanse, problemløsningsevne og driv. Bedrifter med slike ansatte blir vanligvis svært profitable, og store investorer ønsker å investere slik at bedriften bygges opp solid.
Til syvende og sist koker dette ned til penger. Å tro noe annet er nok naivt. Bedriften vil ha den personen som kan bringe mest penger i kassa. Det betyr at de vil ha den personen som har best evne til å levere resultater. Ikke den personen som er best til å snakke om resultater, eller som best kan analysere hva det vil si å levere resultater. Selvfølgelig kan det variere hvilke egenskaper som er viktige for å levere resultater. Noen ganger handler det om å bidra som en del av et team. Da er samarbeidsevne og evnen til å utfylle og styrke teamet viktig. Andre ganger handler det om å gjøre jobben på egen hånd. Uansett er driv – evnen til å holde framdrift, til å få pucken helt i mål – avgjørende viktig.
Gjelder alle jobber
Selv om noen bransjer har langt mer konkurranse om jobbene enn andre tror jeg det å ha driv og problemløsningsevne er viktige kvaliteter uansett hvilken jobb vi snakker om. I næringsliv og offentlighet, ingeniører, lærere, sykepleiere, ledere, mennesker som har disse egenskapene blir lagt merke til. De blir verdifulle for arbeidsgiveren.
Det er kanskje mulig å komme gjennom et helt arbeidsliv uten å ha driv og problemløsningsevne. I en hel del bransjer er det til og med mulig å gjøre en brukbar jobb og være en stabil og pålitelig ansatt uten å ha så mye av det. Men vil du bli verdifull og ettertraktet for din arbeidsgiver, vil du ha en karriere som gir deg mer ansvar og høyere lønn, og dermed ofte mer frihet, da må du levere resultater ut over det ordinære. Da trenger du driv og problemløsningsevne. I nedgangstider er det ansatte med manglende driv og problemløsningsevne som først blir plukket ut når det skal kuttes i staben.
Personlig opplever jeg at det å ha driv og problemløsningsevne er noe som er viktig i det meste av det jeg foretar meg, også utenom jobben. Jeg jobber stadig med å utvikle disse egenskapene. Det er ganske utrolig hvor mye mer man kan få ut av livet dersom man tar seg selv i nakken, gyver løs på sine utfordringer og arbeider målbevisst med å oppnå det man ønsker i livet. Likegyldighet gir et kjedelig liv. Driv og problemløsningsevne gjør livet interessant og spennende!
Av: Steinar Riise, Stavanger
