Hoisinsaus i stedet for ribbefett. Tørkede hønseføtter der pinnekjøttet skulle hatt sin plass. Ingen gløgg, ingen risgrøt. Kan det bli julestemning når vi ikke hører kirkeklokkene ringe inn julen over et snødekt Kråkstad?
Denne julen er vi omtrent så langt fra Kråkstad som det går an å komme, nærmere bestemt i Singapore. Etter å ha vært bryllupsgjester i Shenzen i Kina og tilbrakt noen dager med venner i Hong Kong har vi nå kommet til dette svært interessante asiatiske landet.
Mesteparten av familien er samlet her, sammen med en del venner både fra Norge, Asia og andre verdensdeler. Det blir en annerledes feiring enn vanlig. Men stemningen er på topp, og julefeiringen tegner ikke til å bli dårligere enn den har vært tidligere år.
Tradisjoner og rammer kan nok bety en hel del. Men for min del savner jeg i år hverken ribbefettet eller risgrøten. Å kunne tilbringe noen dager i et slikt fascinerende land sammen med familie og svært gode venner er den beste juleopplevelsen jeg kunne tenke meg akkurat nå. Og det er veldig godt å kunne puste litt roligere et par dager.
Juletiden er takknemlighetens høytid. Derfor vil jeg i dag avslutte med å takke alle mine trofaste lesere som har fulgt med meg det siste året. Jeg håper dere får nyte noen gode dager, og ønsker dere en god og fredelig jul der dere er rundt omkring i verden.
