I mange år satt jeg i styret i BCC og brukte stort sett alle døgnets våkne timer på å arbeide for denne menigheten. Jeg hadde en lønn som var adskillig lavere enn en gjennomsnittlig sekretærlønn her i landet. Aldri kan jeg noen gang huske å bli omtalt som «Smiths venner-topp», selv om det på den tiden kunne vært berettiget.
Viktig samfunnsoppgave?
Interessen for min person, for ikke å snakke om min inntekt, var i det hele tatt minimal i alle de årene jeg satt i styr og stell for BCC. I desember 2011 gikk jeg ut av alle verv i BCC og lokalmenigheter, og fokuserte på min egen virksomhet. Da, når jeg begynte å tjene penger, var jeg plutselig blitt «Smiths Venner-topp» i aviser som Tønsbergs Blad og Østlandets Blad.
I går, seks år etter at jeg forlot mine verv i BCC, kunne Tønsbergs Blad i kjent stil melde at «Ingen tjener mer enn Smiths venner-toppene i denne kommunen». Nå har jeg jo aldri bodd i Tønsberg kommune. Og etter litt klikking og lesing finner jeg ut at ganske riktig – Tønsbergs Blad har denne gangen funnet at det er en viktig samfunnsoppgave å informere om inntekten til en person i en helt annen kommune, faktisk et helt annet fylke. Og Østlandets Blad kunne melde om at en «Smiths Venner-duo» er på inntektstoppen i Ski kommune.
Merkverdig nok kan jeg aldri huske at Tønsbergs Blad eller Østlandets blad har oppgitt hvilket trossamfunn andre på deres skattelister tilhører. Nå har jeg i seks år brukt svært mye tid og ressurser på å drive opp en forretningsvirksomhet som ikke har noe med BCC å gjøre. Resultatet har etter hvert blitt temmelig bra. Inntrykket leseren sitter igjen med etter å ha lest TB og ØB er derimot at mine inntekter har noe med «Smiths Venner» å gjøre.
Sleivete journalistikk eller maktmisbruk?
Vi kan på en måte si at dette er en bagatell, at det bare er nok et resultat av en sleivete journalistikk. Saken er imidlertid at slike overskrifter signaliserer med all tydelighet at disse avisene har en agenda mot BCC. Det finnes ingen rimelig grunn til at jeg skal omtales som «Smiths venner-topp» i dag. Det finnes absolutt ingen grunn til at mitt medlemskap i BCC skal omtales i samme åndedrag som mine inntekter. Den eneste grunnen til slike overskrifter er fordommer og mangel på toleranse.
I år toppet jeg altså listene i Ski kommune med 26,5 millioner kroner i inntekt, og jeg betalte 8,3 millioner i skatt. Dette ser jeg ingen grunn til å holde skjult, og har ingen problemer med at det fortelles i avisene. Det jeg har problemer med er at TB og ØB bruker dette som nok et påskudd til å bygge opp under fordommene mot BCC.
Tønsbergs Blad har flere ganger argumentert med at BCC er en stor aktør i deres nedslagsfelt, og det som skjer i BCC har interesse for deres lesere. Det er lett å være enig i dette. Men nå har BCC de siste 20 årene gjennomgått det som på mange måter er en revolusjon. Jeg tror ingen andre trossamfunn her i landet har vært gjennom en slik utvikling som det BCC har vært. Det er en enorm virksomhet i menigheten, på mange fronter. Alt dette har skjedd like under nesa på Tønsbergs Blad, som knapt har viet det en eneste artikkel. Derimot har de viet nærmere hundre helsider og forsider til «Smiths venner-toppene», svært ofte i saker som ikke har noen tilknytning til BCC i det hele tatt.
Noen vil kalle dette sleivete journalistikk. Jeg kaller det misbruk av pressens makt.
