Den 31. oktober blir det 500 år siden Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg, og gjennom jubileumsåret ønsker Universitetet i Bergen å markere disse viktige historiske hendelser. Tirsdag 7. mars skulle virkningene av Luthers reformasjon drøftes, og det ble en spennende dag.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Tema for denne dagen var altså Reformasjonen – en forutsetning for demokrati og velferd? Universitetet hadde hentet inn spennende foredragsholdere fra både inn- og utland. En av de mest interessante var professor Nils Ivar Agøy med tittelen: Luther, demokrati og velferdsstat. Han tok utgangspunkt i Luthers lære om det alminnelige prestedømme, – at alle var prester for Gud og trengte ikke gå veien om kirke eller pave. Dette banet vei for de senere lekmannsbevegelser og kristelige foreningsdannelser. Det var de kristne foreninger som ble mønster også for andre sekulære og politiske foreninger i Norge.
Lekmannsbevegelser assosieres ofte med noe som er tungt og dystert, men det kan gjelde sider ved pietismen, og passer ikke som en generell beskrivelse. Bevegelsene utløste debatt om samfunnsspørsmål og fikk på denne måte mye å si for at det ble utviklet en sekulær statsforståelse i Norge. Luthers skille mellom det verdslige og det åndelige regiment dannet grunnlaget for denne utvikling.
Luthers tanke om de to regiment var at den verdslige myndighet tar seg av det praktiske og jordnære og den åndelige myndighet tar seg av det religiøse. Begge er innsatt av Gud. Foreningene var demokratiske ut fra den folkelige modell som lå bak, – at alle var like for Gud, noe som gjorde at man også fikk en kraftig oppblomstring av kristelige kvinneforeninger. Arbeidet i de frivillige foreningene myndiggjorde både kvinner og menn og dannet et grunnlag for utvikling av norsk demokrati.
Idealet var likhet og folkelighet. Nedsiden ved likhetstanken ble en utpreget konformitet – at alle skulle bakes inn i det samme folkelige mønster. Et utslag av dette under tidlig fase av reformasjonen var avmytifisering, at alt skulle kunne ha en rasjonell forklaring og i ytterste konsekvens med påfølgende hekseprosesser om man stod overfor forhold man ikke var i stand til å forstå. I et senere foredrag ble det antydet en mulig stilltiende enighet mellom kirke og vitenskap når det gjaldt hekseprosessene, siden begge parter var opptatt av avmytifisering. Senere fikk vi i Norge en knallhard politisk ensretting og fornorsking som en konsekvens av denne likhetstanke.
At folket, eller det vi ofte også kaller grasrota ble trukket inn i de demokratiske prosesser har dannet et grunnlag for tillit mellom folk og styresett. Ekstreme bevegelser har hatt vansker med å slå rot i Norge. Det har utvilsomt også vært med å bidra til den norske velferdsstat at det er et samfunnsansvar å avhjelpe sosial nød og fordele goder. Mye peker mot at dette er noen av de positive praktiske konsekvenser av Luthers reformasjon.
Av: Harald Almås, Stord
Andre innlegg i serien:
- Luther i en historisk sammenheng.
- Er Luthers reformasjon en forutsetning for norsk demokrati og velferd?
- Luthers 95 teser
