Hvordan formes egentlig idéen til et slikt anlegg som nå bygges på Oslofjord Convention Center? Hvilke visjoner ligger bak designet og utformingen? For arkitekt Niels Torp er det aller viktigste å forene hus og landskap i en helhet der menneskene kan ha det fint sammen.
Gjesteinnlegg – Inge Almås
Sterkt sanseapparat
– I går kveld så jeg et program med David Attenborough, sier arkitekt Niels Torp og lener seg framover på stolen. – Han snakket om de bitte små dyrene og det sterke sanseapparatet de hadde. De har faktisk et følelsesregister som er kjempestort. Dette tror jeg også ligger i menneskets gener, vi har et sanseapparat som er langt sterkere enn vi tror. Da jeg gikk rundt på Brunstad sommeren 2011 slo sanseapparatet ut i full styrke. Du kunne sanse at de mange menneskene du møtte overalt på området hadde det så hyggelig. Det var en slik stemning rundt omkring hyttene, på gangveiene, på stranda, over alt!
Torp er grunnlegger av arkitektkontoret som i 2011 vant konkurransen om å tegne utbyggingen av Oslofjord Convention Center. På tross av fylte 76 år holder han fortsatt et stødig grep om rattet på kontoret. Designet som vant arkitektkonkurransen, og som senere ble grunnlaget for den store utbyggingen, er det han selv som står bak. – Å besøke et sted fysisk og oppleve det med alle sine sanser betyr tusen prosent mer enn å bare se det fra bilder og tegninger, sier han. – For meg var det å komme inn til brygga med seilbåten, gå gjennom området, se og oppleve det hele avgjørende for å kunne lage vinnerutkastet.
Fysisk opplevelse viktig
For Niels Torp er den fysiske opplevelsen viktig, også i den første kreative prosessen. Han viser ivrig fram modellverkstedet der modellsjef Alexander Savert setter sammen modeller av alt fra imponerende signalbygg for det asiatiske markedet til hele norske bykvartaler. På et bord ligger en modell av det ene hotellbygget på Oslofjord. Her er arkitektene i ferd med å teste ut effekten av forskjellige fasadeløsninger.
– Vi begynner å bygge idéene før vi i det hele tatt tegner så mye som en strek, sier Torp engasjert. – Prosessen begynner så å gå fram og tilbake mellom modell og tegning, vi justerer modellen, tegner på nytt og slik fortsetter det gjerne i mange runder. For Oslofjord brukte vi veldig mye tid på å modellere landskapet med hotellbyggene, vi testet ulike plasseringer, utforsket hvordan ulike former på byggene virket inn i naturbildet.
– Når vi arbeider med et stort anlegg er det de store trekkene vi må fokusere på først. Målet var å lage et parklandskap der byggene ble en del av selve landskapet. Da vi fant formen der byggene bølger opp og ned sammen med landskapet visste vi at vi hadde funnet noe spesielt. Vi ønsket ikke bare å lage hus, vi ville laget et helt sted, en helhet hvor det er fint å være sammen, forteller Torp.
Overgangen fra skogen til fjorden var også noe det ble arbeidet mye med. – Både skogen og fjorden representerer ypperlige naturkvaliteter og vi ville gjerne få binde dem sammen på en god måte. Resultatet ble den lange promenaden som går gjennom hele anlegget, og som gjør at forbindelsen til fjorden åpner seg opp allerede når man kommer fra skogkanten og inn i parkanlegget. Det nye amfiet blir også et slikt bindeledd, forklarer han.
Engasjement og energi imponerer
Imens Torp driver fram de kreative idéene og visjonene er det hans prosjektleder, Torkel Hiorth, som leder arbeidet, sørger for framdriften og har kontakten med byggherren, Oslofjord Property AS. Han er spesielt imponert over det brede og sterke engasjementet han har opplevd fra anleggets gjester. – I sommer ble jeg invitert til anlegget imens det var et arrangement der. Vi var nede på odden og badet, fikk med oss folkelivet og ruslet rundt på området.
– Da jeg gikk mot selve utbyggingsområdet kom en liten gutt, kanskje rundt seks år, tittet på det første hotellbygget der taket ennå ikke var ferdig, pekte på plakatene ved byggegjerdet, og sa: «Mamma, mamma huset er feil, det skal være gress på taket!» Dette engasjementet er helt utrolig å oppleve! Jeg synes også det er fantastisk at byggherren tar vare på detaljene som gir anlegget de ekstra kvalitetene, og at visjonene faktisk blir virkelighet.
Hiorth er også begeistret for energien han opplever når han besøker byggeplassen. – Jeg synes det er inspirerende å oppleve at så mange av de som jobber der er i så utrolig godt humør. Når jeg er innom anleggskiosken er det alltid topp stemning, jeg møter hele tiden blide mennesker som mer enn gjerne prater om det de holder på med. Arbeidslagene jobber så godt sammen, de har perfeksjonert det de holder på med. Jeg er også imponert over det fokuset de har klart å skape på HMS. Kommer du inn på den byggeplassen uten refleksvest går det ikke mange sekundene før noen gjør deg oppmerksom på det.
I forkant med teknologi
Både Torp og Hiorth er opptatt av at selv om de bruker tradisjonelle fysiske modeller i sin arbeidsflyt vil de samtidig være i forkant med ny teknologi. – Vi er opptatt av å ha det beste utstyret, sier Torp. – Vi eksperimenterer med VR-briller og bruker alle verktøy vi kan for å kunne gi en best mulig opplevelse av det endelige anlegget. Ofte sitter jeg selv og tegner og skisserer, imens folk som kan 3D på fingerspissene sitter ved siden av meg og fortløpende viser det jeg vil ha fram. Vi bearbeider, flytter bygninger fram og tilbake, endrer landskap og så videre. 3D-visning er et veldig kraftig verktøy for å se hvordan landskapsrom og bygninger oppleves fra personnivå. Hele utbyggingen er tegnet i 3D, og vi har koblet opp en VR-modell der vi kan bevege oss opp langs byggene og inn i suitene. Ved hjelp av VR-brillene blir det en veldig spennende og nyttig opplevelse.
Arkitektkontoret, de prosjekterende selskapene og leverandørene til prosjektet bruker også det siste innen informasjonsteknologi for å utveksle data og samarbeide om modellene. – Etter ønske fra de prosjekterende bruker vi et system som heter Glue360, der alle som er involvert i prosjektet har tilgang til oppdatert modell, man kan kommunisere direkte i modellen, sjekke at rørføringer, kabler og slikt ikke kolliderer med hverandre og så videre. Men fra vårt ståsted har vi nok også en viss bekymring for at noen produsenter kan bruke det litt for mye. Tradisjonelle arbeidstegninger er fortsatt viktig når man skal bygge hus, sier Hiorth.
Over 40.000 timer
Arkitektarbeidet er naturlig nok omfattende i en slik utbygging. Ifølge Hiorth har de brukt mer enn 40.000 timer på prosjektet fram til nå. – Vi er svært fokusert på å jobbe effektivt og bemanne oss nøkternt, men en del timer blir det uansett, sier han. – Sammen med byggherren har vi etablert en bemannings- og framdriftsplan som ligger til grunn for det vi gjør, og denne har vi fulgt godt fram til nå. Byggherren er veldig strenge på budsjetter, men vi opplever samtidig at de er åpne for innspill som kan løfte viktige kvaliteter og egenskaper for byggene. Vi tror vi har funnet en god balanse her som gir et veldig bra sluttresultat.
Torp og Hiorth er samstemte om at utbyggingsprosjektet på Oslofjord er litt utradisjonelt, noe som gjør det både utfordrende og samtidig spennende. – Den sammenhengen jeg har nevnt mellom hus og landskap er veldig spennende og gjør anlegget spesielt, sier Torp. – Samtidig er det et krevende prosjekt fordi vi håndterer store bygninger midt i et naturlandskap.
Vi preger dermed omgivelsene mye mer enn vi gjør i mange andre prosjekter. Konferanseanlegget skal oppleves innenfra av mange tusen gjester, men det vil også oppleves fra andre vinkler av lokalbefolkning, båtfolk og turgjengere. Vi må sørge for at de alle får en flott opplevelse. Hvis vi gjør dette bra har vi bidratt til menneskelig lykke. Men mislykkes vi skaper vi kanskje irritasjon i stedet. Det er et stort ansvar. Vi tror likevel alt tyder på at det vi har fått til nå blir et suksessprosjekt for alle som berøres, avslutter Torp.
Av: Inge Almås
