Den frivillige innsatsen som legges ned i Norge er enorm. For mange av oss går det faktisk sjelden en uke uten at vi på en eller annen måte berøres av mennesker som arbeider frivillig til beste for oss selv eller våre nærmeste.
I dag skal jeg ikke skrive om Fjordteam, Arbeidstilsyn, regelverk eller økonomi. I dag vil jeg heller benytte anledningen til å gi honnør til de mange frivillige som hver eneste uke legger ned en verdifull innsats for sine medmennesker rundt omkring i landet.
Som mange av mine lesere sikkert har fått med seg tilhører jeg BCCs lokalmenighet i Oslo & Follo. Nylig fikk vi som er medlemmer i denne menigheten oversikt over hvilke tilbud ulike lag og foreninger tilbyr våre barn og ungdommer denne høsten. Slik ser listen ut:
1. Media
2. Adventure
3. Akrobatikk G
4. Akrobatikk J
5. Basketball
6. Dyrehold / gårdsdrift
7. Friluft
8. Fotball G
9. Fotball J
10. Golf
11. Hockey G
12. Hockey J
13. Matlaging og kakedesign
14. Motorsport
15. Reising
16. Ridning
17. Skateboard
18. Teknologi
19. Tennis G
20. Tennis J
21. Volleyball
22. Musikk
Det er ingen av disse tilbudene som på magisk måte oppstår av tomme lufta. De er et resultat av ildsjeler, mennesker som hver uke bruker mye av sin fritid på å gjøre tilværelsen spennende og interessant for de som vokser opp. Disse tilbudene er ikke bare spennende aktiviteter. De er en arena for å knytte vennskap, skape positive miljø, lære samhandling, lære hvordan mange ulike personligheter og viljer kan bygge fellesskap og samles om et mål.
Når jeg ser på de navnene som er ansvarlige for disse ulike tilbudene snakker vi i all hovedsak om mennesker under 35 år. Det at ungdom i sin beste alder, full av livslyst og pågangsmot velger å bruke tiden på slik frivillig innsats for de som er noen år yngre, er for meg både rørende og inspirerende. 
Jeg tror ikke dette er noe som er mulig å organisere eller administrere seg fram til. Engasjementet må nødvendigvis ligge dypere. For mange tror jeg det handler om glede ved å kunne gjøre noe for andre, og om takknemlighet for det de selv har opplevd fra andre mennesker som brukte sin tid og sine krefter på dem i oppveksten.
I miljøet rundt vår lokalmenighet er det altså etablert 22 ulike tilbud, lag eller grupper. Jeg tror neppe det er å ta for hardt i om vi anslår at det gjennomsnittlig for disse gruppene går med 20 timers frivillig innsats hver uke. Aktiviteter skal planlegges, transport organiseres, haller leies, varer kjøpes inn, drakter skaffes, oppgavene er mange og ikke sjelden tidkrevende. Hver måned legges det altså ned ikke langt fra to tusen dugnadstimer, utelukkende for at våre barn og ungdommer skal kunne ha meningsfylte tilbud i positive og sunne miljø i en alder som kan være krevende for mange.
Dette eksempelet er altså fra mitt lokalmiljø, som jeg naturlig nok kjenner best. Men idealistiske frivillige finner vi over hele landet. I idrett og kulturliv, i omsorgs- og miljøarbeid, i trossamfunn og humanitært arbeid. Tenker vi etter tror jeg neppe mange av oss går gjennom livet uten i betydelig grad å bli berørt av frivilligheten i en eller annen form.
Innenfor samfunnsøkonomi og sosiologi er det bred enighet om at graden av aktivitet og engasjement innenfor frivillighet er en indikator som sier mye om tilstanden i et samfunn. Den kan fortelle mye om hvorvidt samfunnet er bærekraftig og står i en positiv utvikling. Noe av det beste vi kan gjøre for vår egen og våre barns framtid er altså å anerkjenne og bygge opp under frivilligheten, og ikke minst selv engasjere oss der vi kan.
Månedlig legger hundrevis av ungdommer i mitt lokalmiljø ned tusenvis av dugnadstimer som jeg og min familie nyter godt av. Deres innsats fortjener mer anerkjennelse enn et blogginnlegg. Men det er i det minste en begynnelse.
