I det andre gjesteinnlegget i serien om den norske skolen ser Harald Almås nærmere på rollen den har i dagens samfunn. Skolen har vært viktig for landets framgang og utvikling, og er ikke mindre viktig i dag.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Hardt arbeid ligger bak dagens skole
Den norske almueskole ble etablert mens nasjonen var fattig og ressurssvak. Det krevde sterk innsats og stor viljestyrke til å drive den fram. Det kan være enkelt å finne svakheter ved måten den gamle skole ble drevet på, men vi bør heller være ydmyke i forhold til den innsats som er lagt ned av tidligere generasjoner. Etter vel 200 år fra den første skolelov slo framtidsvyene i Erik Pontoppidans Norgesbeskrivelse til: (1752–53) «Nord-Søens Fedme er næst dens Salthed en mærkværdig Egenskab — End videre er det venteligt, at i Havet ligesom paa Jorden, udgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke eller Strømme av Petroleo, Naptha, Svovel, Steen-Kul-Fedme og andre bitumineuse og Olieagtige Safter.» (Gyldendal Norsk Forlag.)
De unge er en framtidsressurs
Det forholdsvis tynt befolkede og langstrakte Norge er i dag et velfungerende og rikt land hvor vi nyter et omfattende nettverk av velferdsgoder. Arbeidsomhet, oppfinnsomhet og tro på framtiden har gjort dette mulig. Som en stor ekstra bonus kom oljealderen. Et av våre samfunnsgoder er skolen. Hver 17. mai trekker ung og gammel ut av husene sine for å se på eller følge sitt lokale barnetog. Friske, festkledte og glade barn går i tog og roper slagord mens de vifter med sine flagg. Bak denne manifestasjon ligger en omfattende foreldredugnad, og bak den igjen står skolen med opplæring i grunnleggende kunnskap, ferdigheter og demokrati. Med tanke på denne festdagen har de også trenet barna i å oppføre seg i barnetoget.
Samarbeid heim og skole
At vi har en velfungerende skole i Norge, er minst like nødvendig i dag som tidligere. Hvis ikke, vil vi sakke hjelpeløst etter i den internasjonale samfunnsutviklingen. Som nasjon må vi være tilpasningsdyktige, vi må være innovative, vi må være PÅ. Skal vi bestå som velferdssamfunn må vi sikre et høyt kunnskapsnivå og arbeidsvilje. Gjennom over 40 år i den offentlige grunnskolen har jeg erfart at den rommer et stort og viktig mangfold av barn og unge fra ulike miljø og idebakgrunn. Men jeg har også lagt merke til at elever med utenlandsk bakgrunn gjerne er mer dedikerte til skolearbeidet enn det som er vanlig for norske skolebarn. I dette innlegget vil jeg peke på det viktige med et tett og godt samarbeid mellom hjem og skole.
Det er nemlig svært viktig at foreldrene og skolepersonalet samarbeider godt. Det er på den måte vi kan legge et solid grunnlag for et godt arbeid med våre barn i skolen på den ene side, og for trivsel og læring for våre barn og unge på den annen. På denne bloggen har vi tidligere kunnet lese om viktigheten av et sunt og omfattende fritidstilbud til de unge som vokser opp. Hovedhensikten med dette er at de unge skal trives og få øvelse i sosial trening i et trygt og inkluderende miljø. Et ledd i dette er at de blir opplært til å være hjelpsomme og arbeidsomme og at det de gjør skal gjøres på en grundig og god måte. Det er viktig at foreldre tilskynder sine barn til å ta disse verdier med inn også i skolearbeidet.
Kommunene satser penger på barnas utdannelse
Det er store summer norske myndigheter koster på våre elever, og pengene som blir brukt er ment som en hjelp til å greie seg i samfunnet de kommer ut i etter endt skolegang. I følge Utdanningsforbundet koster hver enkelt elev i grunnskolen kommunene i gjennomsnitt 86 000 kroner i året. En vesentlig del av våre skattekroner faller altså tilbake på våre egne barn. Da sier det seg selv at vi bør være takknemlige og støttende til det arbeid som gjøres for våre skolebarn.
Av: Harald Almås, Stord
