For noen betyr «påsketur» å stappe Kvikklunsj og appelsiner i ryggsekken, spenne på seg skiene og rusle ut i marka. For andre betyr det planlegging og intens jobbing i et år, for deretter å sette seg på et fly og dra rundt halve kloden. I dette gjesteinnlegget skriver Randi Slabbert om hvordan 64 ungdommer fra Sør-Afrika har forberedt seg på å reise til BCCs PåskeCamp på Brunstad.
Nedtelling
Gjesteinnlegg – Randi Slabbert: «Det er nå 4 dager, 23 timer, 43 minutter og 06 sekunder til avreise!» Stemningen er elektrisk på Telegram-gruppa “africansontheloose”: Her ligger det både pakkelister, sjekklister og norske gloser, i tillegg til masse glade emojis og rare “stickers“. 64 sørafrikanere gjør i disse dager de siste forberedelsene før den store PåskeCamp-turen som de har gledet seg til i et helt år! Mer enn halvparten av disse er skoleungdommer som aldri har vært utenfor Sør-Afrikas landegrenser eller satt seg på et fly før…
Det er mye som skal på plass for å få en slik tur til å skje: Visum og reisedokumenter, hundrevis av timer med planlegging, spareplaner og ikke minst: Dugnad! For det er ikke gratis å få med seg 64 ungdommer fra Sør-Afrika til Norge. Billig er det heller ikke – de aller fleste hadde aldri hatt muligheten til å dra hvis det ikke hadde blitt lagt til rette for dugnadsarbeid. De vasker, planter, maler, pusser, klipper gress, passer barn og vasker biler – her settes alle kluter til for å nå sparemålet på minst 20 timer i måneden.
Men bare dugnad er ikke nok: Skulle skoleungdommene ha jobbet inn hele beløpet ville det ha tatt dem minst 1300 arbeidstimer hver. Heldigvis har det også meldt seg noen generøse sponsorer som brenner for saken! – Jeg bruker firmaet mitt for å sponse de som skal til PåskeCampen fordi jeg vet at det vil berike livene deres! forteller Frank, en av sponsorene. – De får oppleve spennende aktiviteter, de får møte nye venner og får god påvirkning. Jeg har vært på Brunstad selv, og det har beriket mitt liv. Derfor vil jeg at de skal få oppleve det samme!
Norskkurs
Turprosjektet har gjort flokken veldig motivert til å lære seg så mye norsk som mulig før PåskeCampen. Derfor har de nå hatt norskkurs hver uke i et par måneder. I tillegg bruker mange språk-appen Duolingo daglig, og øver på det de har lært når de treffes på skolen eller andre steder. De har også laget morsomme sketsjer som blir fremført på norsk med mange sjarmerende aksenter, til stor glede for publikum – enten de forstår hva som blir sagt eller ikke.
Det er selvfølgelig stor forskjell på hvor fort de forskjellige lærer, men målet er at man i hvert fall skal kunne hilse og presentere seg på norsk, og for eksempel kunne kjøpe seg en is eller sjokolade uten å måtte ty til engelsk.
Store summer
Satt i perspektiv: Totalregningen for reisen til de 64 ungdommene tilsvarer månedslønnen til cirka 93 ungdomsskolelærere her i landet. I et land hvor arbeidsledigheten er veldig høy, og den økonomiske framtiden ikke alltid ser veldig lys ut, kan man kanskje lure på hvorfor man bruker så mye penger på en 12-dagers tur?
-Det handler ikke bare om selve turen, forteller Mark Floor, far til seks av turdeltakerne. – Et like viktig poeng med prosjektet er at sparingen sysselsetter ungdommene og holder dem opptatt med noe positivt og konstruktivt. Det er et proaktivt arbeid.
Det er også tydelig at de har det fint sammen, disse tenåringene som er i full sving med å plante ut tusenvis av småplanter på en av dugnadsjobbene de har fått tak i. Her er det ikke langt mellom latterutbruddene – å jobbe sammen er en fest!
Investering i mennesker
Mark er også en av sponsorene. Han forklarer gjerne hvordan han ser på saken: – Vanligvis vurderes investeringer etter hvor mye penger de genererer. Nå investerer vi i mennesker – barn og ungdommer – og lærer dem å være positive til landet de bor i, å være med og bidra til landets økonomi, å være med og arbeide, å be for regjeringen og å være lovlydige borgere. På denne «dyre» reisen kommer de i kontakt med ungdommer fra hele verden. De tar med seg hjem det de lærer og opplever, og kan bruke det i sine egne liv og egne forhold i sitt eget land. Ungdommene som blir med på turen har selv bidratt til billetten sin ved å utføre mange forskjellige småjobber i løpet av det siste året. De har virkelig lagt seg i selen og har fokusert på å nå sine målsetninger. I en slik prosess lærer de også å forakte den velkjente afrikanske «tiggerkulturen», og heller selv jobbe og spare. Slike ungdommer trenger vi i Afrika!
Av: Randi Slabbert, Sør-Afrika
