I helgen arrangerte BCC kvinnekonferanse på Oslofjord Convention Center. Min ektefelle Heidi deltok på konferansen og stiftet blant annet bekjentskaper helt fra Sør-Afrika.
Gjesteinnlegg – Heidi Larsen: Kvinnedagen er nettopp lagt bak oss. Forrige helg var det internasjonal kvinnekonferanse i Stokke. Dette er en markering en gang i året, men kvinnekampen er fremdeles en langsiktig holdningsendring i mange land og i mange hjem. Flere steder i hele Norge markeres dagen med demonstrasjonstog, taler og målrettet arbeide. IHSG, den internasjonale helse- og sosialgruppen, har invitert til flerkulturell feiring av kvinnedagen i Oslo sentrum. De vil i år satse på opplysningsarbeid for innvandrerkvinner. ”Du får ingenting servert på sølvfat. Derfor må alle som bor i et samfunn bli kjent med sine rettigheter og plikter,” sier Tayyab Choudri, koordinator i IHSG.
I Stokke har kvinner fra hele verden kommet sammen for en etterlengtet samfunnshelg. Riana Briel er 43 år og er en av damene som har kommet hit. Hun har reist i 3 lange dager for å være her i 2 dager og synes det er verdt det. – Jeg hadde gjerne gjort dette hvert år hvis det var mulig, men forrige gang jeg var i Norge for 21 år siden var det sommer og sol. Nå har jeg opplevd snø for første gang og synes det er helt vidunderlig, sier hun.
Opplevelsen av å være her sammen med så mange andre kvinner fra forskjellige land er overveldende for Riana. – Jeg kjenner de færreste her, men jeg føler at jeg har kjent dem lenge. Det er et samhold og felleskap som er vanskelig å forklare med ord. Det føles som om jeg har kommet hjem.
Riana er samfunnsengasjert og elsker sitt land. Hjemme i Pretoria, i sør Afrika, bor hun sammen med hennes mann og deres 7 sønner i en forstad som heter Akasia. I hagen utenfor huset har familien to hunder og høye gjerder. – I forhold til Europa har vi mye kriminalitet. Det er fremdeles store forskjeller på fattig og rik. Man må ta sine forhåndsregler og være på vakt, barna kan ikke gå ut når de vil og de vet at sykkelen kan bli stjålet mens de er på skolen. Men vi kan jo ikke gå rundt og være redde hele tiden. Dette er noe vi bare lærer å leve med, sier hun.
Riana forteller om en gang hun våknet midt på natta og en fremmed mann stod inne på soverommet hennes. Hun trodde det var noen av barna og spurte hva han skulle. Da ble innbruddstyven redd og løp ut. Men han hadde allerede tømt den andre siden av huset for PCer og andre verdisaker.
Troen på Nelson Mandelas visjon om et land uten apartheid står sterkt hos Riana. Et land som gir like rettigheter til alle uansett hudfarge, et land hvor innbyggerne lever i harmoni med hverandre, tross store kulturforskjeller. – Jeg er takknemlig for forandringen som kom etter Mandelas tid i sør Afrika. Nå kan barna mine gå på en blandet skole for hvite og svarte hvor barna lærer å leve sammen på en naturlig måte. Jeg synes det er veldig verdifullt. Det er en kulturforskjell, men ved å lære å kjenne hverandre, lærer man også å forstå hverandre. Det tar bort fremmedfrykten.
Selv har Riana studert matematikk på universitetet og gir i dag privatundervisning i matematikk til elever som må ta opp igjen fag før de søker seg inn på universitetet. Skolesystemet har sine svakheter for å klare å gi alle elever den kompetansen de trenger. Hun tar imot både mørke og hvite elever i hjemmet sitt og blir oppriktig glad i sine elever. – Noen av dem blir for meg nesten som mine egne barn og jeg opplever gjensidig tillit og kjærlighet, forklarer hun.
Kvinnekonferansen i Stokke har overgått alle hennes forventninger. På banketten lørdag kveld danser og synger tre kvinner fra Kamerun i fargerike kjoler og med sitt eget språk på scenen. Nesten 4000 jenter og kvinner i alle aldersgrupper løfter opp mobiletelefonene sine og lyser i takt. Den ene av kvinnene har lært seg norsk, da hun var i Norge på A-laget på Brunstad. Hun tolker de andre to som ønsker å takke for muligheten til å være her og oppleve et fellesskap som er så unikt. – Nå skal vi reise hjem og fortsette å plante disse gode frø i våre barn og i vårt hjem, er hennes hilsen.
Tross lite søvn sitter Riana igjen med opplevelsen av de gode samtalene, oppbyggelsen, ettertanke og fellesskap. – Jeg har fått mange nye venner og det har vært som en gedigen vitamininnsprøytning med godhet, kjærlighet, takknemlighet og nye visjoner tross forskjellige nasjonaliteter, språkbarrierer og kulturforskjeller – en samfunnshelg av de sjeldne!
Av: Heidi Larsen
