Alle er enige om at det ikke skal skje. Likevel skjer seksuelle overgrep mot barn fortsatt – og ingen miljø eller grupper kan si at «dette gjelder ikke oss». Jeg har invitert leder for ressursteamet for familiekonflikter i BCC, Harald Kronstad, til å skrive et gjesteinnlegg om slike overgrep og om hvordan BCC forholder seg til temaet.
En god barndom varer livet ut
Gjesteinnlegg – Harald Kronstad: 20 november 2014 fylte FNs Barnekonvensjon 25 år. Dette ble markert med en nasjonal konferanse på Oslo Plaza om beskyttelse av barn mot vold og seksuelle overgrep. Tilstede var flere av landets statsråder, barneombudet og mange hundre mennesker som til daglig arbeider med problemstillingene, blant annet innen barnevern, skole, helsevesen og mange av oss som arbeider i frivillige organisasjoner.
Samme dag ble Regjeringens tiltaksplan ”En god barndom varer livet ut” lansert. Planen er undertegnet av 4 statsråder og omfatter 43 ulike tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Regjerningen fortjener honnør for alt det gode arbeid som nedlegges for å øke kompetanse i å forebygge og forhindre slike overgrep, og også kompetanse i å iverksette tiltak der overgrep har skjedd.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er et viktig redskap for forebyggelse og handling for alle som jobber med barn og unge. Kortversjonen av artikkel 34 om seksuell utnytting er utformet slik: ”Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.”
Selv om det i januar i år var 25 år siden barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge og på tross av at mange tiltak er iverksatt, er vold og overgrep fortsatt et alvorlig problem i vårt moderne og opplyste samfunn. De helsemessige konsekvensene kan både være omfattende og svært alvorlige, og langt fra alle får den hjelpen de har behov for.
Hva er situasjonen i Norge i dag?
Forekomsten av vold i Norge ser dessverre ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. Forskeren Iris Steine m.fl har studert temaet, og resultatet av forskningen på ”Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge” (2012) er blant annet brukt som referanse i regjeringens strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Hennes tall viser at 24,3 % av kvinner og 12,0 % av menn rapporterer å ha opplevd seksuelt krenkende atferd før fylte 16 år. For seksuelt krenkende handlinger var tallene 18,3 % for kvinner og 3,2 % for menn. 11,4 % av kvinnene og 0,9 % av mennene rapporterte å ha opplevd uønsket seksuell omgang før fylte 16 år. Dette er rett og slett uhyggelige tall!
Frivillige organisasjoner spiller også en viktig rolle i det forebyggende arbeid, fordi de møter barn og ungdom i deres fritid og er en viktig ressurs i deres sosiale nettverk. Gode, sunne og trygge fritidsaktiviteter med gode rollemodeller vil forebygge slike overgrep og medvirke til økt livskvalitet og gode mestringsopplevelser.
Tverrkirkelig samarbeid
På ”Novemberkonferansen” som hvert år arrangeres av ”Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep” er vi nok temmelig samstemt i en trist konstatering av tematikken: ”Det har skjedd – det skjer – det skal ikke skje”. På tross av et utrettelig arbeid for å forhindre nye overgrep, vet man dessverre at det vil skje igjen. Det kan derfor være svært avgjørende at konfidenten – den som i tillit betror en annen person sine smertefulle erfaringer – blir trodd og tatt på alvor allerede første gang han/hun åpner seg for å få hjelp.
Når overgrepet skjer innen kristne miljøer, kan skadeomfanget i tillegg påvirke Guds-bildet, og troen på en allmektig Gud settes på en alvorlig prøve. Overgrepet er i seg selv en tragedie og et hån mot alt hva kristendom står for. Skyld og ansvar ligger fullt og helt på overgriperen, og vi burde alle gjøre alt vi kan for å forhindre at overgripere gis rom og mulighet for å begå sine straffbare handlinger.
Forebyggende arbeid i BCC
I BCC har vi også de siste 20 årene arbeidet mye med å opplyse og forebygge mot ulike former for overgrep og omsorgssvikt. Jeg vil si at det er en sak vi har tatt svært alvorlig, selv om det helt sikkert vil være områder der vi kunne ha gjort mer. BCCs ”Strategiplan mot vold, grenseoverskridende atferd og seksuelle overgrep mot barn og ungdom” ble utarbeidet i 1998 og sist revidert i 2014. Fra 1999 har det blitt gjennomført seminarer for barne- og ungdomsarbeidere der overgrepsproblematikk er ett av temaene. I dag krever vi dessuten politiattest fra alle som skal arbeide med barn og ungdom i våre norske menigheter.
Siden registreringen av overgrep startet for 20 år siden, har vi statistisk sett hatt svært få tilfeller av overgrep av medarbeidere i vår organisasjon sammenlignet med landet for øvrig. Det er vi svært glade for, men det er ikke en statistikk vi ønsker å sole oss i. Ett overgrep er alltid et for mye! Selv om vi altså har gjort en hel del er det ingen tvil om at vi må øke fokuset og det målrettede arbeidet framover.
Barn og ungdom trenger kunnskap om kropp, seksualitet, fysisk og psykisk vold og om seksuelle overgrep. Det vil gi dem mulighet til å forstå hva som er uakseptabel atferd og også ha et språk for å sette ord på vanskelige og tabubelagte opplevelser. Seksuelle overgrep er belagt med så mye skamfølelse og skyldfølelse, at fortielse og benektelse ofte blir barnets mestringsstrategi. Barn må sees, deres egne stemmer må høres, og signalene de sender ut må bli trodd og tatt med det største alvor. Barn som ikke blir trodd blir ved det utsatt for et dobbelt overgrep. Det blir også en dobbel byrde som det er svært krevende å bære.
Vår policy
Overgrep mot barn er ulovlig og straffbart, men det er først og fremst et brudd på̊ kristne etiske prinsipper og alt hva vi som menighet står for. Det vil være misbruk av tillit i et forhold til mennesker som har krav på̊ individuell omsorg hvis ansvarlige aktivitetsledere krenker barns og unges integritet. BCC vil på̊ ingen måte tolerere, skjule eller dekke slik oppførsel. Tvert imot – vi vil følge opp og ha beredskap til å forebygge og eventuelt avdekke grenseoverskridende atferd. Selv om vi som alle andre håper at våre barn aldri skal bli utsatt for overgrep, kan vi ikke være naive og tro at slike ting ikke vil kunne skje i vår menighet.
Videre er vi både glade for og klart forpliktet på norsk lovgiving, og vil samarbeide med offentlige myndigheter i deres kartlegging/etterforskning ved mistanke om overgrep når vi eventuelt er anmodet om bistand.
Kjærlighet, omsorg, godhet, respekt, sannhet og oppriktighet er verdier som burde fremkomme i tiltagende grad hos enhver som tar sitt kristenliv på alvor. Det fortjener alle barn og ungdom i sterk grad å oppleve i all samhandling med oss.
Av: Harald Kronstad, Leder BCC Ressursteam Familiekonflikter
