I Norge er vi så heldige å kunne leve i et velutviklet samfunn. Dette er nødvendigvis et resultat av et arbeid som er lagt ned av tidligere generasjoner. Skal samfunnsutviklingen fortsette er vi avhengig av at også de som nå vokser opp får muligheter til å være med og bringe oss videre framover.
Gjesteinnlegg – Harald Almås
Bygge Norge
Overskriften er fra en sang av vår samfunnsbygger og dikter Bjørnstjerne Bjørnson. Han så ungdommen som en viktig ressurs i nasjonsbyggingen som gikk for seg i siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Bjørnson døde i 1910, og var en mann som favnet vidt gjennom sitt hektiske forfatterskap og samfunnsengasjement. Han viste brennende engasjement for mennesker, grupper og mindre nasjoner som i hans tid var utsatt for maktovergrep. I Norge blir han blant annet husket for sin kamp for å bedre forholdene til de kvinnelige fyrstikkarbeiderne som ble økonomisk utnyttet og undertrykt.
Sangen om ungdommen begynner slik:
En ungdom som er sterk og sunn, Den stiger frem med overskudd
I lek og sang og blomsterskrud av fedrelandets odelsgrunn.
Den drømmer av det store svunne, den lengter etter det enn ei vunne.
Vi må ha i mente at Bjørnsons program var å bygge Norge som den den lille nye frie nasjon i Europa. I den tid trengte man først og fremst nasjonal selvtillit. Hvem skulle reise vesle Norge fra armoden og hjelpeløsheten? De som var i stand til å skue framover; ungdommen, selvsagt! La oss kikke litt på den tredje strofe:
En ungdom som er sterk og sunn er alt vi evner en gang til,
Og dermed håp for alt vi vil, er vekst i karakterens grunn
Med dragning mot det alltid bedre av slektens ånd fra våre fedre.
Ungdommen trengs fortsatt!
Skal noe bygges, må vi ha ungdommen med, slik vil det alltid være. Derfor er jeg veldig glad for alt arbeid som gjøres i BCC med å tilrettelegge for den yngre slekt. Jeg er glad for alt barne- og ungdomsarbeid, der de unge slipper til i innsats for hverandre, i dugnad og verdiskaping. Stafetten går videre med «alt vi evner engang til». Men skal ungdommen løfte samfunnet framover må våre myndigheter også være med og rydde plass for dem. I dagens Norge ser det ut til at deler av vår maktelite er mest opptatt av å skape hindringer. Det ropes om verdiskaping, nytenkning og gründerskap, men samtidig lager man et lovverk som danner barrierer for ung utfoldelse, initiativ og frivillighet.
I BCC er det i dag en stor skare ungdom som med liv og lyst har brettet opp ermene og tatt fatt på å realisere vårt håp om «alt vi vil» og «det alltid bedre». Det skulle vel ikke være så vanskelig å forstå at slike unge og energiske er en berikelse for hele samfunnet, uansett hvor vi finner dem? Har vi ikke i dag blant annet en stor eldregenerasjon med begrenset evne til å bidra materielt i samfunnet? Entreprenørskap er viktigere enn på lenge. Er det ikke slik at ved å skape verdier genereres nye verdier? Vil ikke et engasjement og erfaring fra frivillighet og ideell innsats også tenne sporen til entreprenørskap, nyskaping og ytterligere aktivitet? I så fall vil også de veletablerte virksomheter på litt sikt tjene på de unges initiativ! Det kan imidlertid se ut som den voksne og etablerte generasjons redsel for konkurranse fra disse unge kan komme til å torpedere mange unges initiativ og skaperevne.
Gode rammevilkår viktig
Vi har i dag et pensjonsfond pålydende ca. 7000 milliarder. Det er fint, men hvis jeg har forstått det riktig, er dette verdier som svinger i takt med den globale økonomiske og politiske situasjon. En langt viktigere verdifaktor enn vårt store fond er landets unge generasjon. Denne bør samfunnet legge til rette for. Utdannelse og reelle muligheter til å skaffe boliger i og ved skolesentrene er selvsagt viktig. Det er den ene del av å legge til rette for de som utgjør vår framtids håp. Like viktig er det å gi plass til dem og gode rammevilkår når de ønsker å engasjere seg og bruke sine krefter til gode formål. De står gjerne på terskelen til det virkelige arbeidslivet, og da er det virkelig synd om de opplever at initiativ og entreprenørskap ikke blir verdsatt. Jeg tror at det klokeste vi kan gjøre i denne sammenheng er å løfte fram og gi plass til den nye generasjon! «Med dragning mot det alltid bedre av slektens ånd fra våre fedre».
Av: Harald Almås, Stord
