Wasteland – the Rescue var det noe dystre temaet for årets finale i actionkonkurransen Outdoor Challenge. Foran mer enn 5.000 tilskuere kjempet deltakerne om den gjeveste pallplasseringen i konkurranse, der finalen på tross av navnet foregår innendørs – i storsalen på Oslofjord Convention Center.
Røyk og bass
Sommerstevne. Taler, bibelstudier og lovsang er kanskje ord de fleste forbinder med dette. Slikt innhold har det også vært mye av hittil på BCCs julistevne. I kveld var imidlertid den store konferansesalen satt opp i en litt annen modus. Borte var talerstolen, den store scenen og alle musikkinstrumentene. Borte var sitteplassene på gulvflata. Salen var i stedet dominert av dystre røyklagte kulisser. Lydanlegget på nærmere 150.000 watt lot basstunge rytmer massere mellomgulvet på forventningsfulle tilskuere, som hadde begynt å fylle opp salen lenge før det skulle skje noe som helst der inne.
De innledende konkurransene hadde blitt gjennomført tidligere i uka, der 25 deltakende lag hadde slitt seg gjennom både fysisk og mentalt krevende oppgaver på en øy i Telemark. Deltakelsen var internasjonal, med lag som blant annet kom helt fra Kina og Sør Afrika. Fire gikk videre til finalen, der de altså skulle kjempe om den gjeveste prisen i kveld.
Finalelagene var fra ungdomsklubber i Oslo & Follo, Eiker, Hamar, samt et lag fra BCCs ungdomsprogrammer på Brustad, «A-laget». Hva som gikk gjennom hodene på deltakerne der de sto og gjorde seg klar vites ikke, men det er nok ikke usannsynlig at de følte et visst forventningspress. Selv om alle sitteplassene på gulvflaten var fjernet hadde lagene nemlig fortsatt godt over 5.000 tilskuere som fulgte hver minste bevegelse.
Apokalypse
Ivrige teknikere og regissører lar heller ikke en slik anledning gå fra seg, og det tekniske anlegget på Oslofjord Convention Center gir rom for å lage tilskueropplevelser som kjennes i de fleste sansene. Lynglimt, lyssetting og røyklegging bringer tankene til mer apokalyptiske tider. Kamerateam fotfølger deltakerne gjennom hindrene. Bildeproduksjonen mikses og vises i sanntid på storskjermer midt i salen, slik at tilskuerne får med seg detaljene de ellers kanskje er for langt unna til å plukke opp.
All teknikken er likevel bare støtte for det som er hovedinnholdet denne kvelden – den heseblesende konkurransen mellom lagene. Det er ungdommene som strever seg gjennom løypene som først og fremst gjør kvelden til en fantastisk opplevelse, godt hjulpet av de munnrappe kommentatorene. I konkurransene settes både fysikk, mentale ferdigheter og samarbeid på prøve. Her er det ikke nok å være ensom stjerne, oppgavene må løses som lag dersom seierspallen skal inntas.
Finalen ble spennende, med elementer som kunne være hentet ut fra en moderne katastrofefilm. Akkompagnert av til tider øredøvende jubel fra tilskuerne klatret deltakerne i radiomaster, utførte hektiske øvelser på roterende skiver som symboliserte tornadoer, og måtte underveis løse koder for å komme videre. Den siste avgjørende kampen sto mellom «A-laget» og laget fra Eiker, og det var sistnevnte som klarte å stikke av med seieren. Som premie fikk alle deltakerne på laget utdelt balansehjul. I tillegg følger det selvsagt solide skryterettigheter med en slik prestasjon!
Hvorfor?
Jeg begynte innlegget med å antyde at Outdoor Challenge kanskje ikke er en type arrangement man først og fremst forbinder med et kristelig sommerstevne. Konkurransen er blottet for kristelig innhold, og har ikke noe med hverken trosgrunnlag eller forkynnelse å gjøre. Hvorfor åpner så BCC for denne type show på sine stevner?
– Dette handler om å gjøre det godt og trivelig for barna og ungdommen, sier Kåre J. Smith. Han er blant de ivrigste i heiagjengen under konkurransen, og selv om han påstår å være helt nøytral lurer jeg litt på om heiaropene ble litt ekstra høye når laget fra Oslo & Follo var i ilden. – Det er hverken sunt eller naturlig for barn og ungdom å sitte stille på møter mange dager i strekk, fortsetter han. – Ungdom trenger liv og røre, de trenger utløp for energi, noe å være engasjert i. Vi er opptatt av at innholdet i det som foregår ikke er destruktivt, men ut over dette lar vi barn være barn og ungdom være ungdom, slik det er naturlig og sunt for dem. Ungdomsklubbene som arrangerer disse konkurransene skaper et veldig positivt engasjement for denne aldersgruppen, de lærer å samarbeide, får utløp for sine evner, og de klarer å skape en veldig god atmosfære både blant deltakerne og de som er engasjert bak kulissene. Det er jo veldig verdifullt i seg selv, avslutter Smith.
Les gjerne også gjesteinnlegget Samarbeid om actionfinale om planleggingen og forberedelsene til finalen.
