500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Mobbefritt miljø – en utopi?

Av og til dukker det opp saker i media som gjør ekstra inntrykk. Saker som ubarmhjertig og brutalt treffer den mest sårbare delen av oss – den delen som handler om omsorg og empati overfor de som er mindre og svakere.


Gjesteinnlegg – Jostein Østmoen: Det er få ting som gjør vondere enn å lese om forsvarsløse barn som blir utsatt for mobbing og trakassering, barn som hjelpeløse må ta imot det de får av stygge kommentarer og plaging, og som ikke har andre strategier å møte det med enn å vende et stadig mer selvkritisk og degraderende blikk mot seg selv.

I den siste tiden har vi nok en gang vært vitne til en alvorlig og rystende mobbesak, og vi merker hvordan det påvirker oss. Vi lar oss opprøre av systemet som svikter; nettverket av omsorgspersoner og ansvarlige voksne som kanskje ikke har vært til stede, som ikke har lyktes i å følge opp og ta tak i alt det vanskelige på vegne av barna. Det er smertefullt å innse at barn i altfor mange tilfeller blir overlatt til seg selv i møte med mobbeproblematikk. Det er paradoksalt at dette gjelder de som egentlig har den tydeligst definerte retten på vern og beskyttelse i samfunnet, med FNs barnekonvensjon i ryggen. De, som i de aller fleste tilfeller har mange rundt seg som er oppriktig glade i dem, og som vil dem vel. Det er ekstra vondt og uforståelig at barn må oppleve at degraderende og ødeleggende ord og handlinger imot dem blir bagatellisert, feid under teppet eller helt oversett – i stedet for at det blir tatt på alvor. Sånn skal det ikke være.

Bernt Aksel Larsen blogg - Mobbefritt miljø

I følge Folkehelseinstituttet er det 63 000 barn og unge i norske skoler som utsettes for mobbing, og det er for naivt å tro at dette ikke forekommer i de fleste andre settinger der barn og unge også ferdes. Derfor er det grunn til å snakke høyt om denne problematikken, og løfte dette fram også i kristne miljøer, som setter medmenneskelighet og nestekjærlighet øverst på agendaen.

Vi har i flere innlegg på denne bloggen lest om det vitale og sprudlende fellesskapet i BCC, bestående av oppriktig engasjerte og aktive deltakere, preget av et ønske om å gjøre godt. Vi som kjenner miljøet innenfra, vet at dette ikke er noen overdrivelse. Det er i alle fall det jeg selv hører mine barn og ungdommer fortelle om etter at de har deltatt i aktiviteter og samlinger, og det er det bildet jeg har når jeg bringer og henter «mine» til og fra fritidstilbud og opplegg tilrettelagt for dem. På disse arenaene er det uten tvil mange, mange med et oppriktig ønske om at alle skal kjenne seg inkludert, trygge og godt ivaretatt – og sannsynligvis er det også slik de aller fleste som er med på dette opplever det.

Likevel må vi innse at det ikke er noen selvfølge at alle kan identifisere seg med disse positive fellesskap-følelsene. Midt i denne livsglade helheten kan det være barn og unge som føler seg ensomme, utestengt og plaget av forskjellige grunner. Opplevelsen av å bli oversett og snudd ryggen til, gjentatte små verbale stikk som kanskje er ment som uskyldig moro. Følelsen av ikke å være god nok. Begrepet «indirekte mobbing», som blant annet ble brukt av Erna Solberg i et TV-intervju nylig, kan såre og ødelegge like mye som åpenlys plaging. Så, enten vi liker det eller ikke, må vi nok være innforstått med at det finnes enkeltindivider og grupper som gjør seg mobbe-erfaringer de aldri skulle behøvd å gjøre i det vi så gjerne ønsker skal være et varmt og inkluderende miljø. Sånn skal det ikke være.

Bernt Aksel Larsen blogg - Mobbefritt miljø -2Kjell Magne Bondevik introduserte i sin tid det etter hvert velkjente slagordet «nulltoleranse» for mobbing. Jeg jobbet selv i skolen på den tiden, og var med i arbeidet for mobbefrie skoler, og jeg husker hvordan enkelte trakk på skuldrene og nesten lo litt oppgitt over et prosjekt som de mente var dømt til å mislykkes.

Og ja, kanskje er det sånn at det aldri er mulig å komme helt til roten av dette som generelt samfunnsproblem. Men jeg mener fortsatt at alle vi som har med barn å gjøre; enten i familiene, i vennekretser, på jobb, på fritiden eller i menighetssammenheng, bør ha en klinkende klar agenda: INGEN av de barn eller ungdommene som vi er i kontakt med, enten her eller der, skal oppleve at omsorgspersoner snur seg vekk. Ingen skal bli overlatt til seg selv om de utsettes for mobbing, plaging eller utestenging.

Bernt Aksel Larsen blogg - Mobbefritt miljø -4

Det er vårt ansvar som voksne å interessere oss for det som foregår, være aktivt til stede i barns og unges liv, og støtte dem i de vanskelighetene de møter. Da vet barna også at de omsorgspersonene de så sårt trenger alltid ER der – klare til å hjelpe dem når de utsettes for ting de ikke har forutsetninger til å takle alene.

På denne måten går det i alle fall an å håpe – for barna og ungdommens skyld – at «nulltoleransen» blir reell og oppnåelig, og målet om et mobbefritt miljø blir noe annet enn en utopi. Dette vil jeg gjerne få komme litt mer konkret inn på i et nytt innlegg om temaet senere.

Av: Jostein Østmoen, Eiker

Andre relevante innlegg:

×