500px vk tumblr gift phone play angle-left angle-right angle-up angle-down twitter heart envelop tag star facebook feed close checkmark menu instagram googleplus pinterest search skype dribbble users certificate expand linkedin map-pin-fill pen-alt-fill youtube flickr clock bag

Dugnadsmoral og dobbeltmoral

I går skrev jeg om Topplederkonferansen 2016, der den norske frivilligheten var tema. Det er ikke fritt for at jeg har gjort meg noen flere tanker i etterkant av konferansen.


Lovord om dugnad

Det er noe som ikke helt henger sammen i den debatten som nå pågår knyttet til norsk frivillighet. Statsministeren roser den norske dugnadsmentaliteten – og det sannsynligvis med god grunn. «De fleste ting i samfunnet vårt startet med frivilligheten» sa hun på Topplederkonferansen. I disse dager står det norske samfunnet overfor en stor utfordring knyttet til integrering. Da er det frivilligheten som inviteres til å trå til. Norske politikere overgår hverandre i lovord om dugnadens og de frivillige organisasjonenes betydning for samfunnet. Frivillighet Norges «Ti frivillighetspolitiske bud» hylles, også av statsministeren.

Dugnad roten til alt ondt

Samtidig har vi en norsk presse, ført an av tidsskriftet Byggeindustrien, som har bestemt seg for at dugnadsarbeid er roten til alt ondt, i hvert fall når det er medlemmer av «Smiths Venner» som jobber dugnad. Det er rett og slett latterlig hvor mye energi de legger ned i å koke suppe på denne spikeren.

Pressens heksejakt på de farlige dugnadsfirmaene resulterer i at Arbeidstilsynet i går uttalte at de følger med på mer enn ti andre lignende firmaer, som visstnok også på en eller annen måte skal være knyttet til «Smiths Venner». Det minner om politiets overvåkning og opprydning i kosovoalbansk gjengkriminalitet for noen år siden. Kanskje de frivillige ungdommene som jobber dugnad for BCC er omtrent sidestilt med disse fra pressens side?

Likhet for loven er et grunnlovsfestet prinsipp i den norske rettsstaten. Jeg regner da selvfølgelig med at Arbeidstilsynet også vil overvåke andre selskaper som driver dugnadsvirksomhet, slik de gjør med selskaper knyttet til BCCs lokalmenigheter. Slike selskaper finner man jo i dag ved noen enkle søk i de databasene Arbeidstilsynet selv oppgir at de benytter.

Ikke urolig

For min del blir jeg for øvrig ikke spesielt urolig når jeg leser at Arbeidstilsynet følger med disse firmaene. Jeg opplever nemlig ikke noe annet enn at disse firmaene ønsker å innrette seg i samsvar med norsk lov. Jeg tror de ønsker en avklaring minst like mye som det Arbeidstilsynet gjør. I motsetning til det bildet pressen forsøker å skape er problemet nemlig ikke manglende vilje til å innrette seg i samsvar med regelverket. Problemet er at regelverket er uklart. Man skulle tro at denne uklarheten var en svært interessant sak for pressen å ta tak i, men av en eller annen grunn er det mye mer spennende å skrive om de skumle «Smiths Venner-firmaene».

Dobbeltmoral

Når pressen slår opp at et idrettslag har lagt titalls millioner inn i sitt dugnadsbudsjett er det en gladsak uten sidestykke. Når en lokalmenighet i BCC gjør akkurat det samme er det mistenksomhet, spekulasjoner om omgåelse av lovverket og dårlig skjulte hentydninger til kriminelle gråsoner som er temaet. Når statsministeren uttrykker at hun er imponert over hvor mange i Norge som bruker like mye tid på dugnad som på sin betalte jobb, utløser det beundrende bifall. Når et BCC-medlem jobber 20 timer dugnad i måneden er holdningen at det nødvendigvis må ligge press bak.

Er det noen som registrere en viss forskjell i tonen når sakene gjelder BCC?
Tidsskriftet Byggeindustrien har i hvert fall ikke tenkt å la noen være i tvil om hvem saken dreier seg om.

En organisasjon som NHO Service later på sin side til å mene at seriøs virksomhet er uforenlig med å benytte leverandører som har innslag av dugnadsinnsats. Jeg undres på om de har tenkt over konsekvensene av sitt standpunkt. Jeg antar jo at en organisasjon som NHO Service ikke mener dette kun gjelder dugnad som utføres av BCC-medlemmer.

Alle vil ha mer dugnad

Statsministeren vil ha mer dugnad. Idretten vil ha mer dugnad. Alle lovpriser dugnad. Helt til «Smiths Venner» kommer inn i bildet og faktisk jobber dugnad. Da er dugnad farlig og mistenkelig.

La meg for ordens skyld presisere at det er legitimt å peke på behovet for avklaringer av regelverket. Det er også legitimt for en bransje å være opptatt av at ikke dugnadsinnsats skal konkurrere ut næringslivet. Men hvis det var dette som virkelig var pressens og bransjeorganisasjonenes bekymring, så hvorfor ikke ta en saklig debatt på det temaet, i stedet for å forfølge «Smiths Venner» som om de representerer en trussel mot hele samfunnet?

Enkelt å adressere

Disse bekymringene og avklaringsbehovene er nemlig enkle å adressere. Land som Tyskland, Danmark, Nederland, USA og Canada har utmerkede løsninger for å sikre frivillighetens vilkår slik at frivillig sektor kan blomstre og trives side om side med næringslivet. Virkemidler som skattefrihet for frivillige organisasjoner og skattefradrag for gaver til slike organisasjoner står ofte sentralt. Virkemidler som styrer frivillighetens innsats inn mot områder der de ikke konkurrerer med næringslivet er også vanlige. Men for meg har disse landene noe som er enda viktigere enn disse virkemidlene. De har nemlig et klart regelverk. Det er dette Norge framfor alt trenger nå.

Fjordteam-saken vil nemlig ikke føre til noen klarhet i regelverket. Skulle arbeidstilsynets vedtak bli stående utløser det en flom av nye behov for avklaringer, slik jeg så vidt var inne på i gårsdagens innlegg. Hvor går grensen for omfang og for regelmessighet? Hvordan skal frivillighetsaspektet dokumenteres?

Arbeidstilsynet sier de følger med over ti selskaper. Det betyr at straks utfallet av Fjordteam-saken foreligger vil minst ti selskaper knyttet til BCCs lokalmenigheter ha behov for å få avklart en lang rekke slike avgrensninger. Dugnadsselskaper utenfor BCC vil ha akkurat samme behov. Jeg tror nemlig ikke disse har noe mer klarhet i regelverket. Og dette er bare toppen av isfjellet. Hvis det er regelmessighet og omfang som er kriterier for å definere et arbeidsforhold kan det bli mange foreninger og frivillige organisasjoner som etter hvert må ansette sine frivillige. Hvor skal grensen trekkes? Jeg tror direktoratets lovavdeling kan få det travelt framover.

Er det ønskelig med en sterk frivillig sektor i Norge? Er det ønskelig at frivilligheten skal være fri? I så fall trenger vi mer dugnadsmoral og mindre dobbeltmoral!

Andre relevante innlegg:

 

×